NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Varmen i nord ga ingen avlingstopp
Odd Arild Finnes BF Nord foto Rune Muladal

Det kan være tøft å tilhøre grasfamilien med adresse Nord-Norge. Ytterpunkter som langvarig isdekke i vinter og rekordvarme på forsommeren har gitt variable avlinger. Men bedre enn fryktet, sier Odd-Arild Finnes i Bioforsk Nord.


Få har sett 20-tallet mer enn nordlendinger og finnmarkinger i vår og tidlig sommer. «Varmest i landet» og «Karasjok varmere enn Kanariøyene» var noen av meldingene i mai og juni. En kunne tro det ga topp avlinger for nordnorske bønder. Men helt slik ble det ikke.

Varmt og tørt

-Litt for varmt og litt for tørt. Litt dårlig bladvekst eller «busking».  Det er det generelle bildet, men med mange lokale variasjoner. Det sier utviklingspilot Odd-Arild Finnes ved Bioforsk Nord Holt i Tromsø.

Generelt er førsteslåtten ikke noe over normalen. Heller litt under, tror Finnes.  Men varmen ga tidlig høsting, og dermed er det håp for en god andreslått. I alle fall i Nordland og Troms.

Når man nyanserer dette bildet, så har det i Øst-Finnmark vært så varmt og tørt at mange bruk med tørkeutsatt jord har fått avlingssvikt.

Glissen eng som gjødsles våren 2013. Foto Ellen Elveland

Overvintring

I vinter var mange bekymret for det tjukke isdekket som preget mange jorder i kyst og fjordstrøka. I Troms fra siste uke i februar til begynnelsen av mai, og i deler av Nordland helt fra begynnelsen av januar. En svært varm vår førte til at isen tinte hurtig i mai, og veksten kom tidlig i gang. Likevel opplevde mange at plantene ikke overlevde.

Isbrann med overvintringsskader på enga har blitt et tilbakevendende problem. Årets spesielle vinter gjorde at Fylkesmannen i Troms finansierte et Bioforsk-prosjekt for å se nærmere på konsekvenser ved såkalt isbrann på avling.  

Registreringer

-Noen foreløpige registreringer på Holt i Tromsø og Sandstrand i Sør-Troms, viser at dekningsgrad av gras og urter om våren gir en god indikasjon på hvordan avlinga blir. Det sier forsker Marit Jørgensen i Bioforsk.

Dekningsgraden av planter om våren forklarte mellom 70 og 80 prosent av avlinga ved 1. slått. Topografien hadde sterk betydning for utgang, og selv små forsenkninger i enga hadde mye sterkere utgang av plantedekket enn små forhøyninger.

-I ei to år gammel eng med timotei og engsvingel fant vi at små forsenkninger i enga førte til 75 % utgang av plantedekket, mot omlag 45 % utgang i forhøyninger i enga. De foreløpige tallene for 1. slått viser at forsenkningene hadde cirka 35 % lavere avlinger enn forhøyningene – og dette skyldes i all hovedsak vinterutgang, sier Jørgensen.

Registrering av eng på Holt. Foto Marit Jørgensen

 

Kalk på snø

I samme forsøk har Landbruk Nord (Norsk Landbruksrådgiving) også gjennomført to forsøk med åting med kalk eller finsand i Midt Troms. Det hadde tydelig effekt på avsmeltinga av snøen, der finsand virka best. Men på grunn av den raske avsmeltinga var det ikke avlingsforskjell. Hadde man imidlertid kommet utpå tidligere der det var mye is, kunne dette kanskje reddet enga noen plasser – men her trenges det mer undersøkelser både med effekt og hvordan man løse dette praktisk, mener Jørgensen. Ikke minst hva en kan vinne i avling /lønnsomhet.

Etterlyser bedre sorter

-Tidligere har indre strøk vært mest utsatt for overvintringsskader, men i år ser det ut til å ha gått bra. Nå var det kystområdene som fikk størst skader, sier Odd-Arild Finnes. Men for de fleste gikk det mye bedre enn fryktet.

I de mest utsatte områdene har likevel nesten alt har gått ut, mens andre jorder er veldig tynn og «flekkete» grasvekst. Sjøl med nysådd eng har mye gått ut, for eksempel i områder i Lyngen. Her etterlyser de mer hardføre sorter og engplanter en kan stole på under nordnorske forhold.

 

Felt som viser effekt av åting med finsand. Foto Kristin Sørensen

 

a a a
Holt 90 år

I år er det 90 år siden det ble etablert en forsøksstasjon på Holt på Tromsøya. Staten ønsket en stasjon for jordbruket i Troms og Finnmark, og de overtok garden Holt på Tromsøya i 1923. Så vidt en vet var dette den nordligste forsøksstasjonen i plante og jordkultur i verden. Forsøksvirksomheten på eiendommen har foregått i regi av Statens forsøksgård Holt, Statens forsøksgård landbruk, senere Planteforsk og nå Bioforsk.

Bioforsk Nord Holt markere jubileet med arrangementer 23. og 25. august.

For nærmere informasjon - se lenke under.