Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Krypsoleie – et vandrende ugress
Korsmo - krypsoleie - plansje

Krypsoleiens vandrende stengel gjør at den kan danne kloner ved siden av morplanten. Stengelen brer seg utover og hindrer andre planter i å vokse. Derfor er den en svært ubuden gjest i hager og blomsterbed. Men med litt kunnskap om planten og planlegging av blomsterbedet, er det mulig å sette en stopper for vandringen.


Mange har nok følt seg motløse når krypsoleien stadig stikker frem, til tross for iherdig luking. Planten kan se uskyldig nok ut med sine fine, gule smørblomster, men kommer den på besøk i hagen kryper den raskt videre inn og ut av bedd og opp og ned skråninger. Der tar den seg til rette slik at andre vekster ikke får plass.

Krypsoleien, som blomstrer i mai-august, kalles vandrende fordi stengelen har utløpere som vokser langs bakken. Utløperne slår røtter og danner nye vekster ved siden av morplanten. I tillegg sprer planten seg med frø. På denne måten kan krypsoleien danne et tett plantedekke som kan hindre andre planter i å vokse opp. Heldigvis finnes det tiltak som kan hjelpe deg å kontrollere krypingen.
 

Brukt som dyrefor
Krypsoleien finnes over hele landet nesten opp til snaufjellet. I Eidfjord i Hordaland forekommer den opp til 1230 m.o.h. Den liker seg best i næringsrik, fuktig, leirholdig jord, men klarer seg på de fleste jordtyper. Derfor finner du planten i både dyrket og udyrket mark, i sumper, sumpskog, vannkanter og tangvoll, på veikanter og i skrotemark.

Krypsoleien har tidligere hatt nytteverdi i gårdsbruk. Røttene er fulle av stivelse, og de ble derfor samlet, vasket og brukt til å drøye foret til gris og kyr i vårknipa. I større mengder kan krypsoleie gi rødlig farge og usmak på melk. Derfor er den en uønsket gjest i eng og beitemark i større omfang.

 

Nye skudd fra kutta rosett, røttene kan ikke danne nye skudd.



Luking av krypsoleie
Så hva kan du gjøre for å stoppe krypsoleiens vandring?

- Hver bladrosett har en kraftig trevlerot som rett og slett kan graves opp, eller kuttes øverst i rota med en skarp ugrashakke. Selve røttene til krypsoleie kan ikke sette nye skudd, men pass på at rosettene ikke kan sette nye røtter, sier Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

- Pass også på at det du luker tørker inn og ikke spres til et nytt sted der den kastes, f.eks. i en komposthaug. Da kan rosettene slå rot, skyte nye utløpere som og rotfestes på et nytt sted, påpeker han. For å hindre at krypsoleien får vandre fritt er det ifølge Sjursen også viktig å gi planten så liten plass som mulig å krype på. Andre tiltak som anbefales er god grøfting og radrensing i radkulturer. I grasmark kan krypsoleie bekjempes med selektive ugressmidler.

 
De krypende stenglene slår røtter for hvert ledd på stengelen, blir til stadig nye planter.
 
 Etablerte planter av krypsoleie sprer seg villig.
Når det blir for vått i plenen til at graset trives, er det ofte krypsoleie som tar over. Grøfting og drenering er det beste rådet.
 Krypsoleie, smørblomstens lillesøster. Alle foto: Erling Fløistad.
a a a
Vitenskaplige fakta om krypsoleie:

Krypsoleie (Ranunculus repens L.)

Familie: Soleiefamilien

Utseende: 15-30 høy med kraftig trevlerot. Oppstigende stengel ved grunnen og opprett mot toppen, greinet, furet og håret. De nedre stengelbladene er stilket, trefliket med midtfliken på lang stilk, flikene er videre delt i 3 tannete avsnitt. Øvre blad er sittende, mer eller mindre delt i lansettformete avsnitt. Alle blad er som regel hårete. Blomstene, 2-3 cm i diameter, sitter i kvastliknende blomsterstand. Kronbladene, 5 i tallet, er bredt omvendt eggformet, gullgule og glinsende. Blomsterbunnen er håret. Blomstene er tvekjønnet med mange støvbærere og støvveier.

Hvor finner du den: I dyrket og udyrket mark, i sumper, sumpskog og i vannkanter og tangvoll, på veikanter og skrotemark, som ugras i hager, eng og beite, og i all slags åkerkulturer. Planten finnes i hele Norge, men er mest utbredt i kyststrøk. Kan føre til rødlig farge og usmak på melk

Kan forveksles med: Engsoleie, som ikke har stilket midtflik i bladet eller krypende stengler. Krypsoleie har litt større og gullgule blomster enn engsoleien. Dermed kan man kjenne den igjen på lang avstand.

Spredning: Formeringen og spredningen skjer både med frø og ved de krypende, rotslående stenglene.

Tiltak i hage:
- Hindring av frøspredning
- Spa opp roten eller kutt planten under rothalsen

Kilde - Helge Sjursen, forsker, Bioforsk Plantehelse, Ås

Les mer om krypsoleie som ugras:

i Plantevernleksikonet

i Korsmos ugrashage

Ukas ugras:

Bioforsk.no har i sommer gående en spalte som heter "Ukas ugras". Her kan du lære mer om kjente og ukjente planter som plutselig kan dukke opp i en hage eller åker nær deg! Første ugras ut var løvetann som du kan lese mer om her.