Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Hvordan kan vi møte trusselen fra fremmede arter?
Handlekurv.jpg

Trusselen som fremmede invaderende arter utgjør mot biologiske naturressurser og landbruks-produksjon har fått større oppmerksomhet de senere år. Global handel flytter med seg sjukdomsorganismer og skadedyr til stadig nye områder. Fremmede organismer som opprinnelig bare skapte problemer i landbruksproduksjonen har vist seg og også skape problemer i naturen.


-Denne uken samles omlag 30 forskere fra store deler av verden i Tromsø for å forbedre metodikk for risikovurdering av fremmede invaderende arter i matvarekjeden, forteller forskningsleder Trond Rafoss ved Bioforsk Plantehelse.   

Workshop’en fokuserer spesielt på hvordan forskningen på dette fagområdet skal møte utfordringene knyttet til endringer i klima, økonomi og usikkerhet.

Sikkerhetstiltak for å unngå innførsel av fremmede arter

Biosikkerhetstiltak for å beskytte landbruks- og naturressurser mot nye sjukdommer og skadedyr krever nøyaktige varsler for hvor nye organismer kan ankomme og etableres, samt hvor de forventes å forårsake størst skade, sier Rafoss.

Denne workshop’en fokuserer på nye strategier for å forbedre beregninger av denne typen varsler og risikovurderinger. Bedre risikomodeller og kart øker mulighetene både for å unngå innførsel av høyrisiko organismer, men også mulighetene for tidlig oppdaging, begrensning eller utrydning av nylig innførte organismer.

Mere nøyaktige metoder gjør det mulig å bedre strategier for risikohåndtering fordi det kan legges større vekt på preventive tiltak, sier Rafoss. Dette reduserer også behovet for opprydding i etterkant.

Fremmede arter kan fortrenge opprinnelig vegetasjon

Tromsøpalmen er et eksempel på en fremmed art. Landbruksområder som tidligere har vært ute av drift kan bli gjengrodd, og således være mindre attraktive for fremtidig utnyttelse. I tillegg kan tette bestander av Tromsøpalmen hindre allmennhetens tilgang til viktige rekreasjon- og friluftsområder.

Fordi tromsøpalmens store blader fører til dårlige lysforhold i lavereliggende sjikt kan dette føre til at annen vegetasjon forsvinner. I tillegg kan konkurranse om vann og næringsstoffer og kjemiske stoffer som tromsøpalmen skiller ut, føre til dårligere vekstvilkår for opprinnelig vegetasjon.

Tromsøpalmen ble først introdusert som hageplante til Alta i Nord-Norge fra England i 1830-årene. Senere, omkring 1850, kom den til Tromsø, der den forvillet seg fra hager og spredte seg til nærliggende områder. Derav navnet tromsøpalme. Arten har senere etablert seg i store deler av Nord-Norge, særlig i Troms og nordre deler av Nordland, og sprer seg stadig sørover. (Kilde: SABIMA).

 

a a a
Fremmede arter workshop i Tromsø 23 – 26 juli

Workshop tema: «Advancing risk assessment models for invasive alien species in the food chain: contending with climate change, economics and uncertainty»

Hovedsponsor: Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Arrangør: Bioforsk og  forskergruppen «International Pest Risk Mapping and Modelling Workgroup» (IPRMW).

Les mer om forskergruppens arbeid på www.pestrisk.org