Det er ikkje noko nytt grønt plantemateriale å finna for utegåande sauer i naturen, på kysten av  Vestlandet. Dei finn difor lite beitegrøda med tilfredstillande energi- og proteininnhald, og det i ein periode då kravet til det aukar grunna fosterproduksjon.

---

Norge er et langstrakt land – og i mars kanskje litt lengre enn vanlig. På Jæren er de første potetene så vidt i jorda, mens snø og is dekker jordene i nord. I Troms har vinterflom og kulde gitt grasplantene en ekstra utfordring.

---

Hvor miljøvennlig er brødet du spiser, mjølka på frokostbordet eller den norskproduserte biffen? For første gang måles den totale miljøbelastningen for norske matvarer – fra jord til bord. For kornprodukter skjer den største miljøbelastningen på gården, viser Bioforsk sine resultater.

---

Konserveringsmiddel i hestefôret held muggen unna. Er ikkje graset tørt nok, så treng det hjelp for å bli trygg mat.

---

Arbeidet med å kartlegge norsk natur etter det nye NiN-systemet er godt i gang. Det gir en lik og helhetlig beskrivelse av alle naturtyper med artsmangfold og variasjoner. Flere naturvernområder er allerede kartlagt.

---

Langvarig barfrost, isdekke og ekstra djup tele gir enkelte steder bekymringsmeldinger for hvordan engvekstene takler dette. - Viktig å følge med, men for tidlig å vurdere risiko for eventuelle overvintringsskader, mener forskere i Bioforsk. Det avgjørende er utviklinga fram mot våren.

---

- Norge har et unikt kulturlandskap med store kvaliteter. Det kan også gjenspeiles i maten. Men lokal mat har ofte mange tilleggskvaliteter som ikke så lett kan måles i kroner og øre.

---

Høst betyr at naturen forbereder seg på vinteren. Samspillet mellom lys og temperatur bestemmer når plantene slutter å vokse, og i stedet bruke solenergien på å samle opplagsnæring. Men hva skjer med plantene når klimaendringer gir mildere høster mens lyset fortsatt er det samme?

---

Færre beitedyr og manglande lyngsviing har gjort kystlynghei til ein trua naturtype. No prøver forskarane å tilpasse skjøtselstiltaka til regionale variasjonar for å  halde heiane i hevd.

---

Kystlyngheiane er det eldste kulturlandskapet vi har. Dei har vore i kontinuerleg bruk sidan før bronsealderen. Sviiing av lyngheiar og beiting i utmarka har gått føre seg på same måte i minst 5000 år. Det var dette landskapet vikingane såg når dei segla opp og ned langs norskekysten.

---