Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Nyheter for Grovfôr og kulturlandskap
Rødknapp er en karakteristisk plante i gammel kulturarv. Foto: Bolette Bele
De ville blomstene i enga trives best på næringsfattig mark hvor gresset har blitt høstet gjennom generasjoner. For å ivareta disse artene i dag, ved rett skjøtsel, er det viktig å kjenne engas brukshistorie.


prestekrage.jpg
Over hele landet pågår det en kontinuerlig kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper. ‒ For meg er dette en livsstil, sier kulturlandskapsentusiast og bonde, Bent Nilsen.


gås nær 2 M. Gunther.jpg
80 000 kortnebbgås på vei hjem til Svalbard forsyner seg godt av matfatet i Nord-Trøndelag og Nordland. Det er store variasjoner i beiteskadene, men enkelte opplever at førsteslåtten blir halvert, viser registreringer fra Bioforsk.


Kystlynghei. Foto: Per Vesterbukt.
Eiere av sjeldne og verdifulle kystlyngheilokaliteter i Sør-Trøndelag er nå i full gang med uttak av sitkagran. Sitkagran er et fremmed treslag fra Nord-Amerika som sprer seg svært godt i norsk natur.


Spirende høsthvete. Foto Erling Fløistad
EUs overvåkingssystem for kornavlinger og matsikkerhet blir nå anbefalt å implementere en norsk overvintringsmodell for høsthvete. Nederlandske forskere anbefaler dette etter å ha testet Bioforsk-modellen i et prosjekt for overvåking av kornavlinger i Russland.


Høyensilasje Foto Astrid Johansen.JPG
Økt bruk av høyensilasje og rundball gir nye utfordringer for hestefolket. Innplastet fôr gir potensiell risiko for mugg eller gjærsopp, noe som igjen kan føre til helseproblem hos hesten.


Støling er ein naturleg del av drifta på dei fleste mjølkeproduksjonsbruka i Valdres. Foto Hanne Sickel
Hvordan kan man drive økonomisk og økologisk bærekraftig produksjon av kvalitetsmat i fjellbygdene og samtidig opprettholde stølslandskapet? Det var utgangspunktet for stipendiat Hanne Sickel sitt doktorgradsarbeid.


Slåttemark
Slåttemark er en artsrik, men truet naturtype. Bioforsk Midt-Norge skal se på hvilke aspekter ved skjøtselen som er avgjørende for å redusere tap av biologisk mangfold på verdifulle slåttemarker.


Røsslyng er den dominerande planta i kystlyngheia, og ei viktig vinterbeiteplante for utegangarsauen.
Flere tusen år med skjøtsel – for eksempel ved hjelp av beite og brann – har skapt de såkalte kulturlandskapene våre. Like fullt har det vært vanskelig å dokumentere konsekvenser av vår langvarige tilstedeværelse for evolusjonære prosesser i disse landskapene.


Lyngsviing. Foto: Liv Guri Velle.
Sauebonde Raymond Sandvik mistet 10 000 av 13 000 mål sauebeite under brannen på Frøya tidligere i år. Nå er han spent på hvilke konsekvenser brannen vil få for beitekvaliteten i framtida.


1-10 av 57 | Neste 10 Siste 7
a a a

KVI Ku i kløvereng

ALK Prestekrage

ALK Hesjing

Glimsdalen.JPG