Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1432 ÅS
Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)
Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen
Nettredaktør:
Marianne Mork
Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.
Nyheter for Arktisk landbruk og tiltak
Har du spist sushi har du sikkert smakt rødalger. Det finnes over fire tusen arter i verden, der mange brukes til både matproduksjon og dyrefôr. I Bodø arbeider forskerne med å finne sorter som egner seg for kommersiell dyrking i Norge.
Høsten 2013 tilby Høgskolen i Nesna et studium i kulturlandskap, der Bioforsk Nord Tjøtta er medarrangør. På studieplanen står tema som verdier, endringer og skjøtsel. Kurset er åpent for alle med interesse for kulturlandskap i Nordland.
Mer ekstremvær og temperatursvingninger om vinteren stresser naturen. Hittil har forskerne hatt mest fokus på effekter i sommerhalvåret, mens de største endringene er forventet å skje om vinteren. Spesielt i nord kan et endret vinterklima få store konsekvenser for vegetasjon og dyr.
Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med Nordlandsforskning sett på følgende forskningsspørsmål: I hvilken grad skjer havbaserte opplevelser på naturens premisser?
Bioforsk Nord Tjøtta gjennomfører for tiden et forskningsprosjekt på hest ved Solvoll 4H gård og Hestesenter i Sandnessjøen. Dette er et internasjonalt forskningsprosjekt hvor man skal se på hesters toleranse for ulike vær- og temperaturforhold.
Det er et stadig økende fokus på miljøvennlig matproduksjon. Men hva gjør vi når husdyra selv viser seg å være en av de verste «klimagassynderne» i landbruket? Bioforsk Nord Tjøtta er først ute i Norden når de nå skal forske på klimagassmåling på småfe.
Norge er et langstrakt land – og i mars kanskje litt lengre enn vanlig. På Jæren er de første potetene så vidt i jorda, mens snø og is dekker jordene i nord. I Troms har vinterflom og kulde gitt grasplantene en ekstra utfordring.
Gjennom Arvesølv-prosjektet har grunneigarar og fagfolk funne fram til ein arbeidsmetode som fungerer for å bevare naturtypar og arter i den gamle kulturmarka.
Styrt beitedrift ved bruk av rovviltavvisende inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap av sau til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd og kjøttproduksjon.
Det er ikkje lett å flytta frå bås til lausdrift. Kyrne som flytter, blir både stressa, forvirra og støle.




.jpg)




