Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1432 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

                                     

Ansvarleg redaktør:

Ragnar Våga Pedersen


Nettredaktør:

Marianne Mork-Olsvik


Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Nyheiter frå Bioforsk
Gulrot. Foto: iStockPhoto
Trygg mat er ren mat. Derfor er det viktig å sikre at korn, gulrot og andre planter til fôr eller mat ikke inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. Plantene har ulik evne til å ta opp eller bryte ned slike stoffer, og alt er dermed ikke "god jord" for den enkelte plante.


Byggaks. Foto: Unni Abrahamsen
Større produksjon, bedre kvalitet, mindre miljøbelastning, godt vekstskifte og større effektivitet. For kornbonden er det ikke ja takk begge deler som gjelder, men ja takk alt sammen.


Hjortekalv. Foto: Erling Meisingset

Den eksplosive veksten i hjortestammene i Norge kan ha uheldige økologiske effekter, mener forskere i Bioforsk. Forsker Erling Meisingset mener vi derfor trenger mer kunnskap om innvirkninga avskyningsmønster har på stammene.



Sametinget vurderer å opprette et eget kompetansesenter for utmarksnæringer i de samiske områdene. Foto: Jon Schärer
Sametinget vurderer å opprette et eget kompetansesenter for utmarksnæringer i de samiske områdene. Hensikten er å øke verdiskapingen i utmark, og en ekstern utredning anbefaler at Bioforsk Nord får en nøkkelrolle i en eventuell satsing. Sametinget vil avgjøre saken i løpet av året.


Alger. Foto: Celine Rebours

Alger kan brukes til så mangt - for eksempel til mat, gjødsel, dyrefôr, kosmetikk og helsekost. Samtidig har alger potensial som en av framtidens energileverandør, og kan dermed avlaste landbruksjord som i dag er bundet til produksjon av energi.



”Framtida for norsk matproduksjon og landbruket i fjellbygdene” er tittelen på ”Tankesmia” som Bioforsk, Oppland Fylkeskommune og Fjellregionsamarbeidet arrangerer på Lillehammer 9. og 10. Mars. Foto: Jon Schärer

- Utfordringer og muligheter for landbruket i fjellbygdene må få en sentral plass i den nye stortingsmeldingen for norsk landbruk. Det mener Svein Erik Hilmen ved Bioforsk Øst Løken, som har tatt initiativet til et todagers seminar for å sette fjellandbruket på dagsorden.



Forbruket av vegsalt har økt fra 80 000 tonn vinteren 1999/2000 til 200 000 tonn forrige vinter. Foto: Statens vegvesen
Norske veger kan neste år bli inndelt i ulike miljøsoner for å redusere bruken av salt. Forbruket av vegsalt er doblet på 10 år, og avrenning kan føre til miljøskader på sårbare områder. Statens vegvesen og Bioforsk arbeider derfor med et risikokart for å begrense saltingen på utsatte strekninger.


Kuldebølgen fortsetter. Foto: Marianne Mork-Olsvik
Sjøl om deler av Nord-Norge fikk mildvær og den verste kulda ga seg på Østlandet: "Kuldebølgen" fortsetter, men nå under bakken. Tela går ned i jorda, og allerede nå viser målinger at det enkelte steder kan gå mot sen våronn. Derimot har gras og planter tålt kulda godt viser tall fra Bioforsk.


Iberiaskogsnegl. Foto: Arild Andersen
Store deler av landet har opplevd en uvanlig kald vinter så langt, og mange har stilt seg følgende spørsmål: "Hvordan tåler iberiaskogsnegl kulda?" Det har blitt gjennomført få forsøk angående dette, men det ser ut til at sneglene dør dersom de oppholder seg over lenger tid ved temperaturer på noen få minusgrader.


Planter av tatarsmelle fotografert i området der det ble gitt tillatelse til å høste frø til forsøkene på Svanhovd. Foto: Erling Fjelldal

Den rødlistede planten tatarsmelle finnes bare i Finnmark og er fredet. Planten inneholder imidlertid stoff som kan være helsefremmende, noe som de siste årene er undersøkt hos Bioforsk i Pasvik.

 



1-10 av 100 | Neste 10 Siste
Bioforsk-konferansen 2009.

Årets Bioforsk-konferanse går av stabelen på Quality Hotel og Resort Sarpsborg 10.-11. februar 2010.

 

Les mer på konferansens nettside: http://www.bioforsk.no/bfk

 


 

Bioforsk: Norgeskart, uten navn

Bioforsk har sju forskingssenter med omlag 450 tilsette, og avdelingar over hele landet. Dette gjev nærhet til den norske marknaden og til regionale utfordringar. Sentera har hovudansvar for kvart sitt fagområde.

Kart: Bioforsk Plantehelse

Bioforsk Plantehelse har hovudansvar for forsking og utvikling på plantehelse og plantevern. Senteret har spesial-kompetanse på plantesjukdommar, ugras, bioklima, klimaeffektar, skadedyr, pesticid i vatn og vegetabilske matvarer, genetikk og varslingssystem.

Kart: Jord og Miljø

Bioforsk Jord og Miljø har hovudansvar for jord- og miljøforsking. Senteret har spesialkompetanse på jord- og jordkvalitet, ureining av jord, miljøgifter og økotoksikologi, avfall og avfalls-handtering, avløp og naturbaserte reinseløysingar, hydrologi, vasskvalitet, arealbruk og terrestriske klimaeffektar.

Kart: Bioforsk Øst

Bioforsk Øst har nasjonalt ansvar for forsking og utvikling på korn, poteter, grønsaker, frøavl og sportsgras. Regionalt arbeider senteret også med forsking og utvikling på bær, grovfôr, kulturlandskap, bioenergi og økologisk landbruk.

Kart: Bioforsk Vest

Bioforsk Vest har hovudansvar for forsking og utvikling på hagebruk og grøntmiljø. Senteret har spesialkompetanse på frukt og bær, dyrking av grønsaker og bær i veksthus, og på produksjon av juletre og pyntegrønt. I tillegg forskar senteret på grovfôr og kulturlandskap.

Kart: Bioforsk Midt-Norge

Bioforsk Midt-Noreg har hovudansvar for forsking og utvikling på grovfôr og kulturlandskap. Senteret forskar også på korn, bær, veksthuskulturar, grønsaker, poteter og bioenergi.

Kart: Bioforsk Økologisk

Bioforsk Økologisk er eit nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Senterets primære oppgåve er forsking og utvikling på økologisk produksjon av mat andre landbruksprodukt. Senteret arbeider med heile verdikjeda frå "jord til bord".

Kart: Bioforsk Nord

Bioforsk Nord har hovudansvar for forsking og utvikling på arktisk utmark. Senteret har spesialkompetanse på ville bær, og på næringsmessig bruk og skjøtsel av utmark og fiskeressursar i innlandet.

Neste
Forrige