Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1432 ÅS
Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)
Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen
Nettredaktør:
Marianne Mork
Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.
Nyheiter frå Bioforsk
Gjennom fire prosjektår har forsker Siv Lene Gangenes Skar ved Bioforsk skapt interesse for dyrking av nye, eksotiske grønnsaksslag i Norge - og vist at egen norsk frøproduksjon kan gi en god biinntekt til grønnsaksprodusenter.
Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning har tidligere vist at det er mulig å redusere bruken av plantevernmidler mot frøugras i korn med opptil 40 prosent, om man tar i bruk rådene som gis i det nettbaserte verktøyet VIPS-Ugras. Utfordringen nå er å få flere av landets kornbønder til å ta verktøyet i bruk.
Timotei, engsvingel og rødkløver er en vanlig frøblanding for eng. For hver av artene kan vi velge mellom ulike sorter tilpassa norsk klima. Slik har det ikke alltid vært.
Kyr på beite i fjellheimen gir oss spesialleveranse på melk i sommermånedene og stølsmelk er i ferd med å få en renessanse i norske husholdninger. Et gode for næringslivet, bøndene og kulturlandskapet.
Nematodar, gjerne brukt i kombinasjon med “kannibalmetoden” - der daude sniglar dynka i middelet vert brukt som åte, kan vere med på å redusere bestanden av små skogbrunsniglar i norske hagar. Men preparatet har ikkje dødeleg effekt på store sniglar, viser nye forsøk.
Høsten 2013 tilby Høgskolen i Nesna et studium i kulturlandskap, der Bioforsk Nord Tjøtta er medarrangør. På studieplanen står tema som verdier, endringer og skjøtsel. Kurset er åpent for alle med interesse for kulturlandskap i Nordland.
Gardbrukarane kan spare utgifter til kunstgjødsel ved å ha riktig mengd kløver i enga. Det seier rådgjevar Grete Lene Serikstad og seniorforskar Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk. No lanserer dei eit opplegg der du kan teste deg sjølv i å vurdere kor stor del kløver det er i enga.
Mer ekstremvær og temperatursvingninger om vinteren stresser naturen. Hittil har forskerne hatt mest fokus på effekter i sommerhalvåret, mens de største endringene er forventet å skje om vinteren. Spesielt i nord kan et endret vinterklima få store konsekvenser for vegetasjon og dyr.
Høstkorn på hellende terreng kan bidra til betydelig erosjon. – Store nedbørsmengder på frossen mark har i vår ført til at vi står overfor en svært kritisk situasjon hva angår erosjon og fosfortap, sier forsker på Bioforsk, Marianne Bechmann.
Når er rett tid for våronn? Sen vår kan sette tålmodigheten på prøve, men det lønner seg å vente til jorda er klar – eller laglig som det heter. Det gir best såresultat, mindre jordpakking og størst avling.
Vant pris for forskningsformidlingForsker Geir Kjølberg Knudsen fra Bioforsk Plantehelse gikk av med seieren i torsdagens PechaKucha-konkurranse på Campus Ås. - Dett... |
Gjødselvirkningen av avfall og slamFosfor (P) er en viktig plantenæring, men samtidig en begrenset ressurs. Muligheten for å ta i bruk avfall og avløpsslam som en fre... |
Startløyving til Tingvoll ØkoparkRegjeringa hjelper i gang etableringa av Tingvoll Økopark i Møre og Romsdal og føreslår 6 millionar kroner for å delf... |
Forskning i kjølvannet av kornrapportenStyret for forskningsmidler over jordbruksavtalen og BIONÆR-programmet i Norges forskningsråd følger umiddelbart opp kornrapporten... |
Forsker forklarer dårlig luktNylig ble forsker i Bioforsk Trond Knapp Haraldsen intervjuet av TV2, om den vonde lukta som har lagt seg over by og land. Se intervjuet her. |
| 04.06 | Geitkonferanse |
| 09.06 | COST Action FA 0905 |
| 26.06 | Bioforsk Turfgrass Field Day 2013 |
| 14.08 | Markdag på Apelsvoll |
| 27.10 | Nordic Potato cyst nematode Workshop |
| 05.02 | Bioforsk-konferansen 2014 |




.jpg)





