Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1432 ÅS
Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)
Ansvarleg redaktør:
Nettredaktør:
Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.
Kystlynghei er en truet kulturlandskapstype. Å bruke effektive og målrettete skjøtselstiltak er avgjørende for å kunne ta vare på artsmangfoldet, kulturpreget og kvaliteten i utmarksbeitet i slike områder. Nå arrangeres det kurs med tema rydding og brenning av lynghei.
Bioforsk Nord Holt og Barnehagen Hundre var raskt på banen da Stortinget vedtok tiltakspakka i forbindelse med finanskrisa i fjor. Nå er det gamle administrasjonsbygget ferdig restaurert, og 40 barnehageunger har flytta inn.
Det mener forsker ved Bioforsk Økologisk, Ann-Kristin Løes. Et halvt år før det EU-finansierte økologiske skolematprosjektet iPOPY legger fram sine endelige resultater, er et allerede klart en rekke anbefalinger.
Forsøksarbeid innen jord- og plantekultur har vært avgjørende for utviklingen av norsk plante-produksjon gjennom mange år. Selv om det nå er mindre oppmerksomhet omkring forsøk og forsøksarbeid foregår det likevel en betydelig forsøksvirksomhet i Bioforsk, i et godt samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving.
I flere bjørnehi er det allerede fullt liv, sjøl om binna fortsatt sover sin vintersøvn. Ungene blir født i januar/februar, og dier mora til de skal ut av hiet i april. Det nasjonale forvaltningsmålet er 15 ynglende binner, hvorav to i Pasvikdalen i Sør-Varanger.
Verdens matproduksjon må økes og Norge må ta sin del. Bærekraftig landbruk blir et viktig begrep, og Bioforsk har satt ned en faggruppe for å belyse problemstillinger i forhold norsk landbruk og matproduksjon. Nå foreligger en publikasjon med fokus på vårt landbruk - i et bærekraftperspektiv.
Under landbruksminister Lars Peder Brekk sitt besøk i India, ble kontrakt om nytt forprosjekt signert mellom Bioforsk og den norske ambassaden i New Delhi. - Den er en ære å få denne muligheten til å være med å videreutvikle relasjonene mellom Norge og India, sier forskningsdirektør i Bioforsk, Nils Vagstad.
Bioforsk har sju forskingssenter med omlag 450 tilsette, og avdelingar over hele landet. Dette gjev nærhet til den norske marknaden og til regionale utfordringar. Sentera har hovudansvar for kvart sitt fagområde.
Bioforsk Plantehelse har hovudansvar for forsking og utvikling på plantehelse og plantevern. Senteret har spesial-kompetanse på plantesjukdommar, ugras, bioklima, klimaeffektar, skadedyr, pesticid i vatn og vegetabilske matvarer, genetikk og varslingssystem.
Bioforsk Jord og Miljø har hovudansvar for jord- og miljøforsking. Senteret har spesialkompetanse på jord- og jordkvalitet, ureining av jord, miljøgifter og økotoksikologi, avfall og avfalls-handtering, avløp og naturbaserte reinseløysingar, hydrologi, vasskvalitet, arealbruk og terrestriske klimaeffektar.
Bioforsk Øst har nasjonalt ansvar for forsking og utvikling på korn, poteter, grønsaker, frøavl og sportsgras. Regionalt arbeider senteret også med forsking og utvikling på bær, grovfôr, kulturlandskap, bioenergi og økologisk landbruk.
Bioforsk Vest har hovudansvar for forsking og utvikling på hagebruk og grøntmiljø. Senteret har spesialkompetanse på frukt og bær, dyrking av grønsaker og bær i veksthus, og på produksjon av juletre og pyntegrønt. I tillegg forskar senteret på grovfôr og kulturlandskap.
Bioforsk Midt-Noreg har hovudansvar for forsking og utvikling på grovfôr og kulturlandskap. Senteret forskar også på korn, bær, veksthuskulturar, grønsaker, poteter og bioenergi.
Bioforsk Økologisk er eit nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Senterets primære oppgåve er forsking og utvikling på økologisk produksjon av mat andre landbruksprodukt. Senteret arbeider med heile verdikjeda frå "jord til bord".
Bioforsk Nord har hovudansvar for forsking og utvikling på arktisk utmark. Senteret har spesialkompetanse på ville bær, og på næringsmessig bruk og skjøtsel av utmark og fiskeressursar i innlandet.

