Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1432 ÅS
Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)
Ansvarleg redaktør:
Nettredaktør:
Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.
- Nye og klimatilpassede sorter av gras og kløver blir viktig for et fortsatt landbruk i nord, mener Øystein Ballari ved Bioforsk Nord. Arbeidet er i gang, og prosjektet blir et av temaene når 130 forskere og andre aktører fra hele Nordkalotten samles for å diskutere nordlig landbruk og klima.
Norske barn brukar stadig meir tid på skolen. Derfor treng dei skikkeleg mat og ein god pause i løpet av dagen. Matpakka held stand i Noreg, men mange droppar å ete den. Finnane serverer gratis varm mat til alle elevar, mens danskane utviklar tilbod i skolen. Kva skjer i Noreg?
Marte Heieraas Evju fikk nylig prisen for beste masteroppgave ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i 2009. Hun har arbeidet med regulering av døgnrytme hos rognebærmøll og oppgaven er utført ved Bioforsk Plantehelse.
Omfattende tiltak er igangsatt i jordbruket for å redusere avrenning til vann og vassdrag. Til tross for dette er det bare få av de overvåkede jordbruksbekkene som har fått bedre vannkvalitet. Årsaken er trolig at klimaendringene fører til økt nedbør som motarbeider bøndenes miljøinnsats.
Integrerte tiltak med vekstskifte, bekjempelse etter varsel, reduserte doser og sjukdomssterke sorter skal prøves ut i hveteåkeren. Sterkere sjukdomspress øker faren for redusert avling og kvalitet, og det er stor interesse om en "integrert tiltakspakke" kan løse noen av utfordringene.
Kornslaget sorgum er en viktig mat- og fôrplante i Afrika. Avlingsutbyttet reduseres ofte av forskjellige faktorer, deriblant den sykdomsfremkallende soppen Colletotrichum sublineolum. Etiopiske Alemayehu Chala har skrevet sin PhD-avhandling om sorgum, og nå skal den forsvares.
Høstens kornavling kan godt bli over normalen viser årets første avlingsprognose. Treskinga er i gang, med god kvalitet på det som har kommet inn. Felleskjøpets prognose baseres på data fra Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving, og den ligger hele 28 prosent over fjorårets resultat.
Bioforsk har sju forskingssenter med omlag 450 tilsette, og avdelingar over hele landet. Dette gjev nærhet til den norske marknaden og til regionale utfordringar. Sentera har hovudansvar for kvart sitt fagområde.
Bioforsk Plantehelse har hovudansvar for forsking og utvikling på plantehelse og plantevern. Senteret har spesial-kompetanse på plantesjukdommar, ugras, bioklima, klimaeffektar, skadedyr, pesticid i vatn og vegetabilske matvarer, genetikk og varslingssystem.
Bioforsk Jord og Miljø har hovudansvar for jord- og miljøforsking. Senteret har spesialkompetanse på jord- og jordkvalitet, ureining av jord, miljøgifter og økotoksikologi, avfall og avfalls-handtering, avløp og naturbaserte reinseløysingar, hydrologi, vasskvalitet, arealbruk og terrestriske klimaeffektar.
Bioforsk Øst har nasjonalt ansvar for forsking og utvikling på korn, poteter, grønsaker, frøavl og sportsgras. Regionalt arbeider senteret også med forsking og utvikling på bær, grovfôr, kulturlandskap, bioenergi og økologisk landbruk.
Bioforsk Vest har hovudansvar for forsking og utvikling på hagebruk og grøntmiljø. Senteret har spesialkompetanse på frukt og bær, dyrking av grønsaker og bær i veksthus, og på produksjon av juletre og pyntegrønt. I tillegg forskar senteret på grovfôr og kulturlandskap.
Bioforsk Midt-Noreg har hovudansvar for forsking og utvikling på grovfôr og kulturlandskap. Senteret forskar også på korn, bær, veksthuskulturar, grønsaker, poteter og bioenergi.
Bioforsk Økologisk er eit nasjonalt kompetansesenter for økologisk landbruk. Senterets primære oppgåve er forsking og utvikling på økologisk produksjon av mat andre landbruksprodukt. Senteret arbeider med heile verdikjeda frå "jord til bord".
Bioforsk Nord har hovudansvar for forsking og utvikling på arktisk utmark. Senteret har spesialkompetanse på ville bær, og på næringsmessig bruk og skjøtsel av utmark og fiskeressursar i innlandet.
