Gjennom fire prosjektår har forsker Siv Lene Gangenes Skar ved Bioforsk skapt interesse for dyrking av nye, eksotiske grønnsaksslag i Norge - og vist at egen norsk frøproduksjon kan gi en god biinntekt til grønnsaksprodusenter.

---

Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning har tidligere vist at det er mulig å redusere bruken av plantevernmidler mot frøugras i korn med opptil 40 prosent, om man tar i bruk rådene som gis i det nettbaserte verktøyet VIPS-Ugras. Utfordringen nå er å få flere av landets kornbønder til å ta verktøyet i bruk.

---

Timotei, engsvingel og rødkløver er en vanlig frøblanding for eng. For hver av artene kan vi velge mellom ulike sorter tilpassa norsk klima. Slik har det ikke alltid vært.

---

Kyr på beite i fjellheimen gir oss spesialleveranse på melk i sommermånedene og stølsmelk er i ferd med å få en renessanse i norske husholdninger. Et gode for næringslivet, bøndene og kulturlandskapet.

---

Nematodar, gjerne brukt i kombinasjon med “kannibalmetoden” - der daude sniglar dynka i middelet vert brukt som åte, kan vere med på å redusere bestanden av små skogbrunsniglar i norske hagar. Men preparatet har ikkje dødeleg effekt på store sniglar, viser nye forsøk.

---

Høsten 2013 tilby Høgskolen i Nesna et studium i kulturlandskap, der Bioforsk Nord Tjøtta er medarrangør. På studieplanen står tema som verdier, endringer og skjøtsel. Kurset er åpent for alle med interesse for kulturlandskap i Nordland.

---

Gardbrukarane kan spare utgifter til kunstgjødsel ved å ha riktig mengd kløver i enga. Det seier rådgjevar Grete Lene Serikstad og seniorforskar Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk. No lanserer dei eit opplegg der du kan teste deg sjølv i å vurdere kor stor del kløver det er i enga.

---

Mer ekstremvær og temperatursvingninger om vinteren stresser naturen. Hittil har forskerne hatt mest fokus på effekter i sommerhalvåret, mens de største endringene er forventet å skje om vinteren. Spesielt i nord kan et endret vinterklima få store konsekvenser for vegetasjon og dyr.

---

Høstkorn på hellende terreng kan bidra til betydelig erosjon. – Store nedbørsmengder på frossen mark har i vår ført til at vi står overfor en svært kritisk situasjon hva angår erosjon og fosfortap, sier forsker på Bioforsk, Marianne Bechmann.

---

Når er rett tid for våronn? Sen vår kan sette tålmodigheten på prøve, men det lønner seg å vente til jorda er klar – eller laglig som det heter. Det gir best såresultat, mindre jordpakking og størst avling.

---