Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Planter til andre formål enn mat (non-food crops)
Alger. Foto: Celine Rebours

Satsingsområdet er en broket samling av planter til vidt forskjellige formål. Det å bruke plantene til annet enn mat er ikke noe nytt. Det har menneskene alltid gjort.



Vi forbinder som oftest disse plantene med energi/varme, konstruksjon, klær/stoffer, nytelse og medisin. Bomull og lin, og for den del nesle og hamp har fibrer som vi er avhengige av.  

Fiberkvaliteten avgjør om det brukes til klær, andre stoffer, reip eller som konstruksjonsmateriale i bilkarosseri. Opiumsvalmuene, cannabis og tobakk har mer eller mindre fulgt menneskene opp gjennom historien og medisinplantene har hatt og har sin plass i enhver kultur. Det vi i dag omtaler som bioenergi er et videre begrep enn varme, men utgangspunktet er biomasse av planter.

Sluttprodukter definerer plantekategoriene
Begrepet "til andre formål enn mat" relateres til uttrykket mat som er en fellesbetegnelse for faste og flytende substanser som konsumeres for å tilfredsstille ernæringsbehov. I dag har begrepet en mer presis betegnelse:

  • The term non food crop applies to the use of agricultural crop for uses other than human (as food) or animal consumption (as feed), Wikipedia.


Det er som oftest bruken av planten eller sluttproduktet det tas utgangspunkt i når temaet omtales og kategoriseres, men også plantegruppe (for eksempel alger) kan brukes som grupperingsvariabel. Ulike plantearter kan gi samme produkt. Det er innholdet (kjemiske innholdsstoffer) eller plantenes sammensetning (fysisk oppbygning) som er utgangspunkt for produktutvikling. Produktene kan for eksempel være bioetanol, biodiesel, smøremidler, syntesegass, klær, fargestoffer, farmasøytiske produkter, plast med mer. Plast kan lages av så vel mais som hvete eller potet.

Å nyttiggjøre seg plantene innbefatter normalt industrielle prosesser (for eksempel bioraffinering) og produktene er industrielle. Plantene som ikke nyttes som mat betegnes også som industrivekster. I slike prosesser fraksjoneres biomassen til komponenter som kan foredles ytterligere til for eksempel biodrivstoff, biokjemikalier og biomaterialer.  Etanol fra fermentering av sukker eller stivelse og diesel fra omforestring av planteoljer med metanol omtales som 1. generasjon biodrivstoff. 2. generasjon biodrivstoff kan være basert på lignocellulose (halm/strå/trevirke).

Rosenrot trives i kjølige, fuktige områr på den nordlige halvkulen. Dette bildet er fra Hamningberg i Finnmark. Foto: Jon Schärer (Brødtekst (BF))
Rosenrot er et eksempel på at norsk produksjon er mulig. Foto: Jon Schärer

Økt forskning
Å satse forskning på denne type planter og foredling av råmateriale til ulike produkter, fortrinnsvis miljøvennlige, har økt i omfang de siste årene (jf. The National Non-Food Crops Centre, University of Nebraska, Defra-A strategy for non-food crops and uses, Crops2IIndustry). European Technology Platform 'Plants for the Future', Strategic Research Agenda 2025 har Plant-based products - chemicals and energy' som en av fem utfordringer.

I Norge er det trevirke og treforedlingsindustrien vi kjenner innenfor dette området. Bioraffineringen hos Borregaard fremstiller så vel etanol som vanillin/vanilje og tekstilfiber av tremassen. Derimot har vi liten eller ingen industri basert på planter fra jordbruket. Dette gjør også at Bioforsk ikke har hatt fokus på non-food crops.

Ser vi fremover kan det derimot ligge muligheter i både viltvoksende og kultiverte planter, og det kan være aktuelt å domestisere planter. Rosenrot er et eksempel på at norsk produksjon er mulig. Planter med kvaliteter som kan gi produkter innen energi (for eksempel alger), farmasi, helsekost, smak og fiber synes å være mest aktuelle.

I Bioforsk organiseres FoU-arbeidet med følgende satsingsområder: energi, farmasi/helsekost og fiber. Felles for all satsing er bioprospektering.

a a a