Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Korn, poteter og grønsaker
Korn - illustrasjonsbilde Jon Schärer.JPG Bioforsk Øst har det faglege ansvaret for forsking og utvikling på korn, poteter, grønsaker, olje- og proteinvekstar, urter, engfrø og gras til grøntanlegg. I tillegg kjem forsking på områder som ikkje er knytte direkte til enkeltkulturar; slik som jordarbeiding, næringsforsyning, presisjonsjordbruk og avrenning frå heilskaplege gardssystem. Ansvaret for den nasjonale verdiprøvinga av plantesortar ligg også her.

MER OM Korn, poteter og grønsaker:
Fagseksjonen er delt opp i to faggrupper: frukt og bær. Begge gruppene vert leia frå Ullensvang forskingssenter. Arbeidsoppgåvene i fagseksjonen omfattar faglege spørsmål i heile verdikjeda, frå etablering av felt med frukt og bær, gjennom dyrking, hausting, lagring og omsetning.Her inngår spørsmål knytte til jord og gjødsling, sortar, treforming og tynning, ulike dyrkingssystem, tunneldyrking, optimal haustetid og viktige forbrukarretta spørsmål som innhaldsstoff i frukt og bær. Forskarane i fagseksjonen arbeider også tett opp mot andre fagområde i Bioforsk, mest Plantehelse og plantevern, Økologisk mat og landbruk og Grovfôr og kulturlandskap.


Fagseksjonen korn, olje- og proteinvekstar har eit sterkt fagmiljø med høg kompetanse på tema som sortsval, kvalitet og dyrkingsteknikk innanfor åkerbruket. Gjennom Fagforum Korn samarbeider vi med Norsk Landbruksrådgjeving om feltforsøk og formidling.


Dyrking av kvalitetspoteter krev mykje kunnskap. Fagområde poteter har eit sterkt fagmiljø med høg kompetanse på tema som sortsval, dyrkingsteknikk og lagring av kvalitetspoteter til ulike bruksområde. I tillegg har fagområde Plantehelse spesialkompetanse på dei viktigaste potetsjukdomane. Gjennom Fagforum Potet samarbeider vi med Norsk Landbruksrådgjeving om formidling.



Dyrking av grønsaker og urter krev spesialkunnskap på plantekulturane; sortsval, dyrkingsteknikk, kvalitet og plantevern. Bioforsk arbeider på alle desse områda. I tillegg byggjer vi no opp forskingskompetanse på smak og helseeffektar. Vi samarbeider med ei rekkje fagmiljø i inn- og utland.



Norge har 150 golfbanar, 2000 fotballbanar, 2 mill. daa grasdekte grøntanlegg, og 600 bønder med frøavl som ein viktig del av inntektsgrunnlaget. Bioforsks "Fagseksjon for frøavl og gras til grøntanlegg" arbeider med gras og kløver i alle variantar, frå golfgreenen som vert klipt på 3 mm, til strandrørfrøenga på godt over to meter.


Fjellbygdene på Østlandet dekker om lag 20 prosent av arealet i Norge. Ingen landsdel har så stor del av befolkninga tilsatt i landbruk og reiseliv som fjellbygdene. Om lag 15 prosent av grovfôrarealet i Norge ligger i fjellbygdene. Området har store verneområder og stølsdrift, og utmarksbeiting preger driftsformene. Staten gav i 2009 Bioforsk i oppdrag å videreutvikle kompetansen på Løken, i tråd med de behov som gjør seg gjeldende i fjellbygdene og forvaltningen av disse.


a a a

KPG_IMG_1679_UA_L.jpg

KPG_chips PM_L.jpg

KPG_DSCN5921.jpg

IKPG_ngunn-1.jpg

KPG_Jordsoyle-green-AKv.jpg

KPG_Bilde-009.jpg

KPG_timoteifroeng_LTH_L.jpg Foto: Lars T. Havstad

KPG_erter-svart-bakgrunn2.jpg

KPG_Solsikke_red.jpg

KPG_Halm_6-Fauchald-231008_red_.jpg

Høstkorn, vårkorn, bygg, havre, hvete, rug og spelt er kornarter med ulike egenskaper til mat og til fôr. Sorter, jordforhold og dyrkingsteknikk påvirker avling og kvalitet, både hos korn og andre vekster. Solid oppdatert kunnskap må ligge i bunn.

Innen alle vekster blir sortene prøvd til ulike bruksområder, fordi kravet til innhold av ulike næringsemner varierer. For eksempel er sortene vi bruker til potetchips andre enn dem vi finner på middagstallerkenen. Og kravene til brødhvete er mye strengere enn til den hveten kyllingen spiser.

 Jordarbeidingen skal sikre gode forhold for plantevekst. Samtidig øker jordarbeiding risikoen for avrenning av næringsstoffer. Forskningen innen jordarbeiding har som mål å gi muligheter for gode avlinger samtidig som miljøet ivaretas.

 Vi bør spise mer grønnsaker. God kvalitet, høyt innhold av helseriktige stoffer, mangfold og variasjon bidrar til matglede. Forskning og praktisk landbruk går hand i hand i utviklingen av det norske landbruket.

Gras kan ha mange andre bruksområder enn til dyrefôr, blant annet til golfanlegg og fotballbaner.  

 Ulike sensorer kan se mye mer enn øyet, og gir grunnlag for ny kunnskap om jordforhold og plantevekst.

Sunt frø og planter av sorter tilpasset de lokale klimaforhold er grunnlaget for en vellykket planteproduksjon. Frøavlsforskningen legger grunnlaget for oppformering av frø til grovforarealene.

 Erter og åkerbønne er etterspurte proteinråvarer til kraftôrindustrien, og kan erstatte deler av importert soya. Tidlighet, ugras, sjukdommer og høstbarhet er blant utfordringene vi arbeider med.   

 Nye planteslag og nye bruksområder for "gamle" planteslag er spennende utfordringer for forskning og det praktiske landbruket. Oljevekster kan i tillegg til bruk i kraftfôr brukes til matoljer og til biodiesel. Urter undersøkes for innhold av helseriktige stoffer i tillegg til smak.

 Brenning av halm på jordet er nå mer og mer sjeldent. Enten blir halmen tilbakeført til jorda, eller samlet og brukt til dyrefôr, strø for dyra eller til biobrensel. De ulike kornartene produserer ikke like mye halm, og kvaliteten på halmen er forskjellig.