Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Frøavl og gras til grøntanlegg
Norge har 150 golfbanar, 2000 fotballbanar, 2 mill. daa grasdekte grøntanlegg, og 600 bønder med frøavl som ein viktig del av inntektsgrunnlaget. Bioforsks "Fagseksjon for frøavl og gras til grøntanlegg" arbeider med gras og kløver i alle variantar, frå golfgreenen som vert klipt på 3 mm, til strandrørfrøenga på godt over to meter.

FG_Froavl.--Foto_LTH.jpg Foto: Lars T. Havstad

Norsk frøavl sikrer frøforsyningen av klimatilpassa sorter til bruk i eng, beite og grøntanlegg over hele landet. For tida dyrkes frø av om lag 35 sorter, fordelt på femten ulike arter av gras og kløver. Bioforsk utvikler optimale frøavlsteknikker for disse sortene.



FG_Etablering-og-Skjotsel.jpg Foto: Trygve S. Aamlid

Hageplen er enkelt, mens sportsgras vanskelig. Lav klipping, sterk slitasje, tøffe vintre, skygge, sjukdommer og andre påkjenninger påvirker grasdekket. Skjøtselen krever stor arbeidsinnsats, mye utstyr og tonnevis med sand. Bioforsk utvikler gode rutiner for alle typer grasdekte grøntanlegg.



FG_Velkomstbed-Landvik.jpg

Grasarealene dominerer i de fleste grøntanlegg, men det kreves forskjellige arter, sorter og frøblandinger til ulike bruksformål. Bioforsk sørger for at nytt plantemateriale gjennomgår en grundig og objektiv prøving før eventuell anbefaling til bruk i ulike grøntanlegg i ulike klimasoner.



 Diagnose av sjukdommer a
Diagnoselaboratoriet på Landvik startet opp i juni 2011. Vi tar imot prøver for identifisering av sykdommer på golfbaner, fotballbaner og i andre grøntanlegg. Analyserapport med anbefalinger er klar i løpet av 1-2 virkedager etter prøvens ankomst.


Revegering. Foto: Bioforsk
I natur- og kulturlandskapet er det mange sår etter utbygging av vei og jernbane, kraftverk, kraftlinjer, hytteområder, alpinanlegg m.m. Bioforsk selger stedegent frø til revegetering etter slike inngrep og gir praktiske råd for økologisk restaurering slik at sårene i landskapet gror igjen og ikke blir så framtredende.


a a a

FG2_Lars-i-timoteifroeng.jpg

Rødkløvereng. Foto: Lars T. Havstad

FG_Engrapp-.jpg

FG3_treskekurs_LTH.jpg

FG8_Bioforskerne1 Trygve Agnar Tatsiana .jpg

FG_ArterOgSorter.jpg

FG7_ApGreen.jpg

FG10_redigert1JPG.jpg

FG5_ysimter-2-301003.jpg

Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid er ansvarlige for frøavlsforskinga i Bioforsk. Timotei legger beslag på nær halvparten av det norske frøavlsarealet.

Rødkløver er den viktigste engbelgveksten i norsk frøavl.

Frøavl av engrapp er vanskelig, men takket være systematisk forskning og rådgivning er frøavlsarealet av denne arten nær tredoblet de siste fem åra. Det frøavles både fôrsorter og plensorter.

Frøavlsforsøka på Landvik og i forsøksringene benyttes ofte til kurs og markdager.  Her er frøavlere samlet til treskerkurs på Landvik.

Sammen med Bjørn Molteberg på Apelsvoll er Landvik-forskerne Agnar Kvalbein (t.v), Tatsiana Espevig og Trygve S. Aamlid ansvarlige for forsking på gras til grøntanlegg. 

Utprøving av nye grassorter til green og andre bruksområder foregår hovedsaklig på Apelsvoll og Landvik. På Apelsvoll er det ofte store forskjeller i overvintringsevne mellom ulike arter og sorter.

Bjørn Molteberg demonstrerer forskjellen mellom sorter for besøkende på Apelsvoll.

Ved revegetering etter kraftutbygging og andre inngrep i naturområder fokuserer vi på utprøving av stedegent plantemateriale. Bildet viser nysådd storskalafelt med ulike frøblandinger i Bitdalen i Vinje kommune, ca 950 m.o.h. 

I lysimeteranlegget på Landvik samles grøftevann fra 32 greenruter med ulike vekstmasser og skjøtselsmetoder. 

Agnar Kvalbein og de andre i grasteamet gjennomfører ofte konsulentoppdrag på golf- og fotballbaner. Lupa er nødvendig hjelpemiddel for å diagnostisere sjukdommer og for å se om greenklipperen har skarpe kniver.