Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1432 ÅS
Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)
Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen
Nettredaktør:
Marianne Mork
Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.
Norsk frøavl sikrer frøforsyningen av klimatilpassa sorter til bruk i eng, beite og grøntanlegg over hele landet. For tida dyrkes frø av om lag 35 sorter, fordelt på femten ulike arter av gras og kløver. Bioforsk utvikler optimale frøavlsteknikker for disse sortene.
Hageplen er enkelt, mens sportsgras vanskelig. Lav klipping, sterk slitasje, tøffe vintre, skygge, sjukdommer og andre påkjenninger påvirker grasdekket. Skjøtselen krever stor arbeidsinnsats, mye utstyr og tonnevis med sand. Bioforsk utvikler gode rutiner for alle typer grasdekte grøntanlegg.
Grasarealene dominerer i de fleste grøntanlegg, men det kreves forskjellige arter, sorter og frøblandinger til ulike bruksformål. Bioforsk sørger for at nytt plantemateriale gjennomgår en grundig og objektiv prøving før eventuell anbefaling til bruk i ulike grøntanlegg i ulike klimasoner.
Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid er ansvarlige for frøavlsforskinga i Bioforsk. Timotei legger beslag på nær halvparten av det norske frøavlsarealet.
Rødkløver er den viktigste engbelgveksten i norsk frøavl.
Frøavl av engrapp er vanskelig, men takket være systematisk forskning og rådgivning er frøavlsarealet av denne arten nær tredoblet de siste fem åra. Det frøavles både fôrsorter og plensorter.
Frøavlsforsøka på Landvik og i forsøksringene benyttes ofte til kurs og markdager. Her er frøavlere samlet til treskerkurs på Landvik.
Sammen med Bjørn Molteberg på Apelsvoll er Landvik-forskerne Agnar Kvalbein (t.v), Tatsiana Espevig og Trygve S. Aamlid ansvarlige for forsking på gras til grøntanlegg.
Utprøving av nye grassorter til green og andre bruksområder foregår hovedsaklig på Apelsvoll og Landvik. På Apelsvoll er det ofte store forskjeller i overvintringsevne mellom ulike arter og sorter.
Bjørn Molteberg demonstrerer forskjellen mellom sorter for besøkende på Apelsvoll.
Ved revegetering etter kraftutbygging og andre inngrep i naturområder fokuserer vi på utprøving av stedegent plantemateriale. Bildet viser nysådd storskalafelt med ulike frøblandinger i Bitdalen i Vinje kommune, ca 950 m.o.h.
I lysimeteranlegget på Landvik samles grøftevann fra 32 greenruter med ulike vekstmasser og skjøtselsmetoder.
Agnar Kvalbein og de andre i grasteamet gjennomfører ofte konsulentoppdrag på golf- og fotballbaner. Lupa er nødvendig hjelpemiddel for å diagnostisere sjukdommer og for å se om greenklipperen har skarpe kniver.
