Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Genetikk og bioteknologi
DNA-analyser. Foto: Arnstein Staverløkk
Vi nyttar genetiske og molekylærbiologiske arbeidsmetodar for å få fram kunnskap som kan medverka til miljøvenleg produksjon, og redusert bruk av plantevernmiddel. Eit viktig mål for arbeidet er å forbetra produksjonsmetodane for friskt plantemateriale (frø, stiklingar, poteter etc.) gjennom å forska på samspelet mellom vertsplanter og patogen.

Det første og viktigste trinn i bekjempelse av planteskadegjørere er en korrekt identifisering av skadegjøreren enten det er en bakterie, sopp, virus, nematode eller et insekt. Selv om en del skadegjørere kan diagnostiseres ved en visuell inspeksjon, er det mange som krever omfattende laboratorietesting for sikker identifisering.


I samspill mellom to eller flere organismer foregår det en utveksling av signaler. Slik er det også i samspillet mellom mikrober og deres vertsplanter. Forskningsfeltet molekylære plante-mikrobe samspill omfatter studier av kommunikasjon mellom planter og mikrober, hvordan molekylære komponenter i planten eller mikroben, påvirker og regulerer den andres respons.


Hva er Bioinformatikk? Bioinformatikk har ingen formell definisjon, men omfatter et tverrfaglig område der biologi, statistikk, matematikk og informatikk smelter sammen i ett nytt fagområde.


Fusarium er en stor soppslekt med mange arter som angriper korn og diverse kulturplanter. Soppene overlever på planterester, i jord og på frø/såkorn. Fusarium kan angripe planter på ulike utviklingsstadier gjennom hele vekstsesongen.


Med genetisk diversitet mener man den totale genetiske variasjonen hos en art eller en gruppe individer av en art som kan defineres som en populasjon. Alle levende organismer er underlagt prosesser som kan resultere i økt genetisk diversitet, men også prosesser som virker i motsatt retning og dermed kan redusere det genetiske mangfoldet.


Mange plantesorter, deriblant våre fire vanligste kornsorter, er opp gjennom historien foredlet fram på tradisjonelt vis. I en populasjon har man valgt ut og ført videre plantene med best egenskape.


Kjemisk økologi er studiet av naturlige kjemikalier og hvordan disse påvirker interaksjonen mellom organismer. Alle organismer bruker kjemikalier for å formidle informasjon. Dette "kjemiske språket" er den eldste formen for kommunikasjon og foregår både innen og på tvers av artsgrensene.


a a a

Elektroforesa av DNA

Reagenser

Smitting med mutantbakterier

Fusarium langsethiae. Foto: Jafar Razzaghian

Aksfusariose

Fusarium graminearum. Foto: Jafar Razzaghian.

Genkanon

Transformert tobakk. Foto: E. Fløistad

Markjordbær

Markjordbærforsøk

DNA er negativt ladet og vil bevege seg i et elektrisk felt. Denne egenskapen benyttes for å separere DNA fragmenter ved hjelp av elektrisk strøm. Her gjøres dette ved elektroforese av DNA i agarose-geler.

I molekylærbiologiske laboratorier er det nødvendig å jobbe med stor nøyaktighet. Stor konsentrasjon må til for å håndtere små volum og kostbare reagenser. Her studeres Phytophtora cactorum, sykdomsorganismen som er årsak til rotstokkråte i jordbær.

Sykdommer i planter kan skyldes en rekke ulike organismer, og ikke alle kan identifiseres like lett basert på symptom eller morfologi. DNA-baserte metoder kan være et godt supplement for å sikre en rask og sikker identifisering av skadegjøreren.

Soppen Fusarium langsethiae finner man oftest på havre. Denne soppen har fått mye oppmerksomhet fordi den produserer giftige forbindelser, mykotoksiner, som kan gjøre havrekornet uegnet som mat.

Soppen Fusarium kan forårsake aksfusariose på hvete og andre kornarter (akset i midten). En soppmutant har mistet evnen til å gi sykdom på akset. Akset til venstre er smittet med denne mutanten, men er like friskt som det usmittede akset til høyre.

Fusarium graminearum er en av årsakene til de høye mykotoksin-nivåene som er påvist i korn de senere årene. Soppen har enorm formeringsevne. Bildet viser spesialiserte organer, perithecier, som er i stand til å produsere store mengder sporer.

Med genkanon kan vi skyte nye gener inn i planten. DNAet festes til bitte små kuler som så skytes med stor fart inn i plantecellene ved hjelp av heliumgass. Dermed kan plantecellen få nye egenskaper, og vi kan studere betydningen av enkelte gener.

Tobakk er en ofte brukt modellplante i planteforskningen. Tobakk kan også brukes som en levende fabrikk av industriproteiner og enzymer, eller medisiner og vaksiner for mennesker eller dyr. Bildet viser vevskultur av genmodifisert tobakk.

Dyrkede jordbær er oktoploide. Det vil si at de har åtte eksemplarer av alt sitt arvemateriale. Villjordbær har derimot kun to sett av genomet, og vi bruker derfor villjordbær for å studere resistens mot viktige jordbærsykdommer.

Rotstokkråte kan i verste fall føre til at 40 % av jordbærplantene i et felt dør. Her studerer vi mottakelighet mot denne sykdommen hos ulike plantelinjer av villjordbær. Det finnes både sterkt resistente og svært mottakelige linjer av villjordbær.