DNA er negativt ladet og vil bevege seg i et elektrisk felt. Denne egenskapen benyttes for å separere DNA fragmenter ved hjelp av elektrisk strøm. Her gjøres dette ved elektroforese av DNA i agarose-geler.

I molekylærbiologiske laboratorier er det nødvendig å jobbe med stor nøyaktighet. Stor konsentrasjon må til for å håndtere små volum og kostbare reagenser. Her studeres Phytophtora cactorum, sykdomsorganismen som er årsak til rotstokkråte i jordbær.

Sykdommer i planter kan skyldes en rekke ulike organismer, og ikke alle kan identifiseres like lett basert på symptom eller morfologi. DNA-baserte metoder kan være et godt supplement for å sikre en rask og sikker identifisering av skadegjøreren.

Soppen Fusarium langsethiae finner man oftest på havre. Denne soppen har fått mye oppmerksomhet fordi den produserer giftige forbindelser, mykotoksiner, som kan gjøre havrekornet uegnet som mat.

Soppen Fusarium kan forårsake aksfusariose på hvete og andre kornarter (akset i midten). En soppmutant har mistet evnen til å gi sykdom på akset. Akset til venstre er smittet med denne mutanten, men er like friskt som det usmittede akset til høyre.

Fusarium graminearum er en av årsakene til de høye mykotoksin-nivåene som er påvist i korn de senere årene. Soppen har enorm formeringsevne. Bildet viser spesialiserte organer, perithecier, som er i stand til å produsere store mengder sporer.

Med genkanon kan vi skyte nye gener inn i planten. DNAet festes til bitte små kuler som så skytes med stor fart inn i plantecellene ved hjelp av heliumgass. Dermed kan plantecellen få nye egenskaper, og vi kan studere betydningen av enkelte gener.

Tobakk er en ofte brukt modellplante i planteforskningen. Tobakk kan også brukes som en levende fabrikk av industriproteiner og enzymer, eller medisiner og vaksiner for mennesker eller dyr. Bildet viser vevskultur av genmodifisert tobakk.

Dyrkede jordbær er oktoploide. Det vil si at de har åtte eksemplarer av alt sitt arvemateriale. Villjordbær har derimot kun to sett av genomet, og vi bruker derfor villjordbær for å studere resistens mot viktige jordbærsykdommer.

Rotstokkråte kan i verste fall føre til at 40 % av jordbærplantene i et felt dør. Her studerer vi mottakelighet mot denne sykdommen hos ulike plantelinjer av villjordbær. Det finnes både sterkt resistente og svært mottakelige linjer av villjordbær.