Bioforsk kan bidra med kunnskap om

-      Plantevalg og plantesystemer i leplantinger og vegetasjonssoner
-      Plantevalg i renseparker til ulike formål
-      Plantevalg på forurenset grunn

Hovedresultater av vår forskning

Bruk av vegetasjon til å redusere luftforurensing
I et samarbeid mellom University of Life Sciences i Warszawa og Bioforsk Vest, har en i et treårig prosjekt undersøkt hvor mye partikler og forurensing som avsettes på blader av busker og trær i bymiljø. Dette arbeidet vil få konsekvenser for hvilke planter vi vil anbefale og hvordan en kan bruke vegetasjon bevisst for å skjerme mot forurensing, for eksempel ved lekeplasser, skoler, barnehager og boligområder langs gater og veger. Prosjektet har en egen hjemmeside.

Leplantinger og miljøplantinger
Bruk av vegetasjon til å gi lé for vind har blitt mye brukt langs kysten både i landbruket og ved bebyggelse. Tilpasning til landskapet og valg av plantemateriale har blitt aktualisert gjennom den nye loven om biologisk mangfold.

Renseparker og biologisk mangfold
Renseparker brukes til å fremme sedimentering og naturlige renseprosesser for avrenningsvann i landbruk, byområder og industri. I tillegg kan konstruerte våtmarker bidra vesentlig til å opprettholde biologisk mangfold. Våre undersøkelser på Jæren har vist liten grad av variasjon mellom renseparker på landskapsnivå og at en må mer aktivt påvirke utformingen for å fremme biologisk mangfold.

Vegetasjon på forurenset grunn
Mange områder med diffus forurensing, som tidligere industriområder, omdisponeres til boligbygging og grøntarealer. Forekomst av forurensing som kombinasjoner av tungmetaller og organiske forurensinger setter begrensninger på hva som bør dyrkes i kjøkkenhager og grøntanlegg. Våre forsøk har vist at det er store forskjeller mellom planteslag i hvor mye av forurensingen som transporteres til overjordiske eller spiselige deler av plantene.

Prosjekter

1993 – 2004   Leplanting; Virkninger av vind og le på planter. Plantevalg, etablering og skjøtsel av lebelter og vegetasjonsbelter.
2003 – 2004   Evaluering av biologisk mangfold i renseparker
2004-200y      DDT - planteskole
2005 – 2006   Opptak av bromerte flammehemmere (BFR) i planter
2006-2007     Vegetasjon og reduksjon av avrenning av tungmetaller
2009-2011     Bruken av vegetasjon til å fange forurensing i bymiljø. 

Publikasjoner

Aamlid, T.S. & Hanslin, H.M. 2006. Salttoleranse hos gras i etableringsfasen. Park & anlegg 5 (6): 15-17

Dzierżanowski, K., Popek R, Gawronska H, Sæbø A. and Gawronski  S, 2011 (in press). Deposition of particulate matter of different size fractions on leaf surfaces and in waxes of urban forest species. International Journal of Phytoremediation.

Eggen, T., H.M. Hanslin, A. Stuanes og G. Engen. 2005. Opptak av DDT i planter. Jordforsk Rapport 72 (2005):15pp

Hanslin, H.M. 2003. Renseparker bidrar til biologisk mangfold. Bondevennen 36: 12-13

Hanslin, H.M. & T. Eggen. 2005. Salinity tolerance during germination of seashore halophytes and salt-tolerant grass cultivars. Seed Science Research 15: 43-50

Hanslin, H.M. & T. Eggen. 2006. Opptak av bromerte flammehemmere i planter. Bioforsk Rapport 1 (83). 16 s

Hanslin, H.M. & T. Eggen. 2007. Akkumulering av tungmetaller i planter - en litteraturstudie. BIOFORSK Rapport 2(138). 26 s

Hanslin, H.M., T. Eggen & S. Gawronski. 2007. Heavy metal uptake and translocation in grasses. BIOFORSK Rapport 2(139). 26 pp

Lyshol, A. og Sæbø A 2004. Miljøplanting Vestlandet, Trøndelag og Nordland. Veileder for leplanting og vegetasjonssoner (pdf).

Sæbø, A. 1998. Utvalg i eik til miljøplantinger. Gartneryrket 88(12) pp 19-20

Sæbø, A. 1999. Mange positive virkninger av miljøplantinger. Herba 35(2-99): 13-17

Sæbø, A. & O.M. Synnes. 2001. Planteval til lébelter bør tilpassast dei lokale tilhøva. Vestlandsk Landbruk 4(01): 14-16

Sæbø, A. & E. Skaar. 1998.  Virkning av le på klima og planter. Planteforsk Rapport 03/98 17 sider

Sæbø, A. & G. Taksdal. 1997. Busker til miljøplantinger. Gartneryrket 8: 14-16