Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Molekylære plante-mikrobe samspill
I samspill mellom to eller flere organismer foregår det en utveksling av signaler. Slik er det også i samspillet mellom mikrober og deres vertsplanter. Forskningsfeltet molekylære plante-mikrobe samspill omfatter studier av kommunikasjon mellom planter og mikrober, hvordan molekylære komponenter i planten eller mikroben, påvirker og regulerer den andres respons.

Med "mikrobe" i denne sammenhengen regnes alt fra viroider og virus, til bakterier, oomyceter, sopp, nematoder og insekter. Sameksistensen mellom plante og mikrobe kan være både fordelaktig og skadelig for planta.

Ved Bioforsk Plantehelse arbeider vi med samspill som vanligvis har et skadelig utfall for planta. Signalstoffer fra planta setter i gang produksjon av angrepsstoffer hos skadegjøreren, for eksempel enzymer som kan bryte ned plantenes cellevegg. Når planta registrerer signaler eller stoffer fra skadegjøreren vil den sette i gang produksjon av forsvarskomponenter. Denne overføringen av signaler mellom vert og skadegjører utvikler seg gjerne over tid og blir til et "evolusjonært kappløp".

Bioforsk Plantehelse har bred kompetanse innen molekylærbiologi. Det arbeides med både anvendt og mer grunnleggende forskning for å øke den molekylære forståelsen av skadegjørere og plantenes respons på infeksjon. Ofte vil det være snakk om å opparbeide grunnleggende molekylær forståelse om skadegjørere for deretter å gjennomføre funksjonelle studier av spesifikke gener. På sikt vil dette bidra til innovative løsninger på aktuelle plantehelse-spørsmål, og kan for eksempel fremme utvikling av resistente plantesorter eller nye og mer effektive plantevernmidler.

De planteskadegjører-samspillene det for tiden jobbes mest med ved seksjonen er mykotoksin-produserende Fusarium på korn, Phytophthora på jordbær/bringebær, samt stengelråtebakterier på potet.

Metodene som brukes er tradisjonelle molekylære metoder for isolering og modifisering av DNA, RNA og proteiner, bruk av transgene organismer for å se på virkningen av å inaktivere enkeltgener, og avansert mikroskopi hvor man kan følge skadegjøreren inni planten eller se på fysiologiske endringer i plantevevet. For å studere genuttrykk under samspillet bruker vi moderne "high through-put" teknologi som "microarray" og "next-generation sequencing", der vi kan se på uttrykket av mange tusen gener samtidig. Bioinformatiske analyser er en viktig del av dette arbeidet.
Biogenetikk Molekylære 1.jpg (Brødtekst (BF))

Prosjekter :

a a a