Endre

Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Avfallsdeponier
NAT_deponi_K1.jpg
  1. Avfallsdeponier kan ha negativ innvirkning på miljøet i jord, luft og vann. Utslipp av drivhusgassen metan, luktgasser og forurenset sigevann kan gi alvorlige belastninger. God miljøovervåkning er viktig for å skaffe informasjon om problemene og foreslå tiltak.

Avfallsdeponi - en miljøutfordring
I Norge i dag er det en stadig utvikling mot at mer av avfallet resirkuleres, enten ved materialgjenvinning eller til energiproduksjon. Som følge av økt velstand har det likevel blitt produsert stadig mer avfall i samfunnet. Fortsatt vil en del av avfallsstrømmen deponeres. Det finnes en rekke gamle, avsluttede deponier. Disse byr ofte på en stor miljøutfordring. Avfallet kan ha sterk negativ innvirkning på miljøet i jord, luft og vann. Utslipp av drivhusgassen metan og utslipp av forurenset sigevann vil kunne gi alvorlige belastninger. Nærmiljøet kan oppleve plager med lukt, støv og forsøpling.

Deponiforskriften
Avfallshåndteringen i Norge styres etter deponiforskriften utgitt i 2002. Miljøverndepartementet har en tredelt målsetting om reduksjon av avfallsmengden, av mengden til sluttbehandling og om betryggende håndtering av farlig avfall. Det er ulike deponikategorier avhengig av alder, avfallstyper og om de er aktive eller avsluttet.

Forurenset sigevann
Alle deponier produserer sigevann, vanligvis mellom 300 og 600 mm, målt i forhold til deponiets overflate. Sigevannet er ofte sterkt forurenset, både med organisk stoff, plantenæringsstoffer og miljøgifter. Det settes derfor krav til at sigevannet overvåkes med hensyn til mengde og sammensetning, og i en del tilfeller settes det krav til rensing. Naturbaserte renseløsninger, som sedimentasjonsdammer, infiltrasjonsanlegg og våtmarker, er aktuelle løsninger alene eller i kombinasjon med annen teknologi. Bioforsk har lang erfaring både i miljøovervåking av sigevann og bruk av naturbaserte renseløsninger for denne type avrenning.

Håndtering av deponigass
Alt avfall som brytes ned biologisk produserer gass, i hovedsak metan og karbondioksid. I tillegg kommer en del flyktige og luktsterke organiske stoffer (TVOC). Forskriften sier at deponigass skal samles opp og håndteres. Bioforsk arbeider med måling av luktstoffer og løsninger for å hindre utslipp av lukt.

a a a

NAT_deponi_K1.jpg

NAT_deponi_K2.jpg

NAT_deponi_K3.jpg

NAT_deponi_K4.jpg

NAT_deponi_K5.jpg

NAT_deponi_K6.jpg

NAT_deponi_K7.jpg

NAT_deponi_K8.jpg

NAT_deponi_K9.jpg

NAT_deponi_K10.jpg