Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1432 ÅS
Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)
Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen
Nettredaktør:
Marianne Mork
Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.
Med forskere innen både natur- og samfunnsfag arbeides det i flere tverrfaglige prosjekter med bl.a. utvikling av verktøy for beslutningstakere. Forskningen baseres på en integrert forståelse av naturforhold, samfunnsforvaltning og brukernes behov.
Innen integrert vannressursforvaltning baseres forskningen på en integrert forståelse av naturforhold, samfunnsforvaltning og brukernes behov. En av Bioforsks styrker er muligheten av å sette sammen tverrfaglige prosjekter der forskning om vannressursforvaltning kan kobles med forskning på landbruk, matvareproduksjon, spredt avløp, avfallshåndtering og mange andre emner. I tillegg samarbeider vi med forskere innen en lang rekke disipliner fra andre institutter og universiteter i inn- og utland.
EUs rammedirektiv for vann
EUs rammedirektiv for vann er på mange måter et verktøy for integrert vannressursforvaltning, med sitt fokus på brukermedvirkning og med et bredt spekter av kvalitetselementer for både biologi, kjemi og hydromorfologi. Bioforsk har deltatt aktivt i implementeringen av direktivet i Norge, og er kunnskapsleverandør bl.a. til Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, Statens Landbruksforvaltning, Durektoratet for naturforvaltning og Statens Forurensingstilsyn. Direktivet gjennomføres i store deler av Europa, noe som gir forskere en unik mulighet for å gjennomføre FoU innen dagsaktuelle problemstillinger som er felles for landene.
Bioforsk leder for tiden flere internasjonale prosjekter hvor en viktig målsetning er å skaffe forvaltningsrettete forskningsresultater for en mer integrert vannressursforvaltning:
STRIVER-prosjektet er et EU-finansiert prosjekt hvor fire store vassdrag sammenlignes. Vassdragene er Glomma i Norge, Tejo/Tagus i Spania og Portugal, Sesan i Kambodia og Vietnam, samt Tungabhadra i India. Prosjektets målsetninger omfatter bl.a. utvikling av tverrfaglig metodikk for å evaluere og gjennomføre integrert vannressursforvaltning. Forskere innen ulike naturfaglige og samfunnsfaglige disipliner samarbeider innen dette prosjektet som avslutter med en stor konferanse i Belgia i mai 2009.
DRIMON er et prosjekt om to grenseoverskridende vassdrag på Balkan. I innsjøene Prespa (i Albania, Montenegro og Hellas) og Skadar (i Montenegro og Albania) undersøkes tilførsler av næringsstoffer og respons i innsjøsystemet, sammen med samfunnsfaglige undersøkelser av sektorene jordbruk og turisme.
"Stakeholders" er et viktig begrep innen intergrert vannressursforvaltning (IWRM), og lokalbefolkning som livnærer seg av sandressurser fra bunnen av elva er en av brukergruppene i Godavari i India.
Plantevernmidler vaskes ofte ut i vassdragene. Her sprøyting av risfelt i Kambodsja.
Overføring av plantevernmidler foregår ikke alltid på en sikker måte.
Vassdrag i utviklingsland har flere funksjoner for den lokale befolkningen. Her Mekongfloden ved Phnom Penh i Kambodsja. Foto: Peter Grip
Kunnskap og måling av miljøtilstand er en mangelvare i mange utviklingsland. Her håvtrekk av plankton og algesammensetning i elven Sesan (Kambodsja), som er et sidevassdrag til Mekong.
Lokale fiskere tørker fisken langs Tungabhadra elven i India, som er en av elvene som undersøkes i STRIVER-prosjektet.
Ubehandlet kloakk, mangel på gode systemer for søppel og avrenning av næringsalter og pesticider fra jordbruk bidrar til forurensingen i Moraca-elven i Montenegro, som er ett av vassdragene som undersøkes i DRIMON-prosjektet.
Synkende vannstand i innsjøen Prespa, som deles mellom Albania, Makedonia og Hellas, får konsekvenser for både miljøinteresser, fiske og turisme. Prespa inngår i DRIMON Prosjektet.
