Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Jord for planteproduksjon
FaggruppePlantejord Foto: Bioforsk

Jordas kjemiske, fysiske og biologiske egenskaper har stor betydning for plantevekst i naturlige økosystemer og landbruksjord. Sammensetning av gode vekstblandinger for bestemte bruksområder krever omfattende kunnskap om jordkvalitet.


Matjord er en folkelig betegnelse på dyrket jord med høyt moldinnhold. Slik jord er blitt til ved langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte.

Anleggsjord
Jord som omsettes som dyrkingsmedium, er enten anleggsjord til grøntanlegg og hager eller jord til potter. Anleggsjord er satt sammen i et jordproduksjonsanlegg, og består som oftest av mineraljord (sand, steinmel, gravemasser) og organisk materiale (torv, kompost, avløpsslam).

Anleggsjord skal ha samme funksjon som et matjordlag. Ønskede egenskaper til anleggsjord vil være forskjellig avhengig av om bruksområdet er idrettsanlegg, plen, grasbakke eller plantefelt. Jord som skal brukes til dyrking av planter i potter, enten innendørs eller utendørs, består hovedsakelig av organisk materiale. Hovedingrediens i slik jord er torv. I tillegg tilsettes gjerne forskjellige typer kompost, mineraljord (sand, steinmel, leire) for å øke evnen til å holde på og frigjøre næringsstoffer over tid.

Sammensetningen av pottejord vil være forskjellig avhengig av om en skal så og dyrke frem småplanter, driver planter i veksthus eller dyrker sommerblomster eller potteplanter inne.

a a a