Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Herbologi
Hundekjeks 2.jpg
Vi studerer biologien til ugraset for å finne fram til de mest sårbare utviklingsstadiene, og dermed tidspunktene hvor ugraset kan bekjempes med minst mulig ressursinnsats. Vi forsker for å utvikle miljøvennlige forebyggende og direkte tiltak mot ugras innen jordbruk, hagebruk, grøntanlegg og skogbruk samt på ulike arealer tilknyttet transportårer.

Bakgrunn
Dyrking av kulturplanter har alltid skjedd i konkurranse med ville planter. Planter som vokser der mennesker ikke ønsker det, har fått fellesbetegnelsen ugras. Læra om ugrasets biologi og hvordan uønsket vekst av disse plantene kan unngås (= herbologi), har lang tradisjon i Norge. Allerede i 1896 kom den første læreboka, "Ugræs i ager og eng", av professor Emil Korsmo (1863-1953). Korsmo var en pioner innen ugraslære og han har bidratt sterkt til å gjøre herbologi til en vitenskap.

Ugras har tradisjonelt først og fremst vært et problem i jordbruket og i kjøkkenhagen, men ugras kan vi finne på svært mange steder. På udyrka arealer kan uønsket vegetasjon føre til både nedsatt sikt langs trafikkårer og redusert biologisk mangfold i naturlige arealer.

Formål
Forskning innen herbologi skal gi kunnskap om metoder for å unngå avlingstap og kvalitetsreduksjon i planteproduksjonen og i grøntanlegg. Forskningen skal finne frem til metoder for ugrasbekjempelse som er kostnadseffektive og miljøvennlige. Formidling av forskningsresultatene i en form som gjør dem tilgjengelige for de som forvalter arealene, er en viktig oppgave. Nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid er nødvendig for at vi skal kunne oppfylle våre mål.

Aktiviteter
Forskning og utvikling for å hindre skadelig oppblomstring av ugras spenner fra å forebygge til kulturtiltak, fysiske, kjemiske og biologiske rådgjerder og integrasjon av de ulike metodene både for konvensjonell og økologisk dyrking. Selv om forholdene blir lagt til rette for at kulturen skal konkurrere best mulig overfor ugraset, er det fortsatt behov for direkte tiltak både i økologisk og konvensjonelt landbruk.

Forskning for å utvikle mekaniske/termiske metoder (ugrasharving, radrensing, flamming, damping) er meget aktuelt både på grunn av nasjonale målsetninger om økt økologisk matproduksjon, men også på grunn av redusert utvalg av kjemiske ugrasmidler i radkulturer og planteskoler.

En av våre arbeidsoppgaver er utprøving av kjemiske ugrasmidler. Bl.a. på grunn av fare for miljø og helse har mange plantevernmidler blitt trukket fra markedet. Dette har ført til at det er blitt vanskelig å bekjempe ugras kjemisk i en del kulturer. Ensidig bruk av midler innen samme kjemiske gruppe har gjort enkelte ugrasarter resistente overfor midlene. For å unngå resistens bidrar vi til få godkjent midler i andre kjemiske grupper som kan bekjempe ugraset.

En viktig del av forskningen er å gjøre bruken av ugrasmidler mest mulig behovstilpasset, det vil si bare sprøyte der det er nødvendig og med rett dose. Derfor utvikler vi et beslutningsstøttesystem kalt "VIPS-ugras". Stedsspesifikk ugrasbekjemping er også et forskningsområde som skal gjøre tiltakene mer behovstilpasset. Dette går ut på å registrere ugrasforekomsten på jordet ved fotografering. Når kameraenheten og nødvendig programvare er montert, blir sprøyta slått av og på eller regulert til å variere dosen, alt etter om ugrasmengda i åkeren ligger under eller over en skadeterskelen.

Endret klima kan få store konsekvenser for landbruket, og vi studerer effekter av klimaendringer på ugras som vi alt har her i landet, og på arter som vi kan forvente vil etablere seg under endrede klimaforhold. På bakgrunn av dette kan det settes i verk avbøtende tiltak på et tidlig stadium, før planta har etablert seg over store areal.

Kunnskapsformidling og informasjon er viktig både gjennom deltagelse på nasjonale og internasjonale fagmøter og gjennom skriftlig dokumentasjon i fagblader og i internasjonal fagpresse. Vi formidler også kunnskap gjennom for eksempel Korsmos ugrashage, Plantervernguiden, VIPS-ugras og Autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler og Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk.

Fagseksjonen bidrar også med kunnskapsstøtte for Mattilsynet i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving. Seksjonen utfører rådgiving og utvikling av brukerstøttesystem.

a a a