Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Biologisk opptak og toksisitet
Miljøgifter i jord kan virke giftig for en rekke nytteorganismer som meitemark eller spretthaler, men også for planter og mikroorganismer. Disse organismene bidrar blant annet i nedbrytningen av organisk materiale, øker jordas evne til å ta opp vann og gjør at næringsstoffer som befinner seg i dødt organisk materiale, blir igjen tilgjengelige for planter og dyr. Miljøgifter i jord kan føre til at viktige jordfunksjoner (f.eks. plantevekst) svekkes.

Biotilgjengelighet av miljøgifter
Forutsetningen for at et stoff virker giftig, er at den kan tas opp av organismen, dvs. at den er biotilgjengelig. Biotilgjengelighet av et stoff kontrolleres i stor grad av bindingen til jordpartikler. Hvis en kjemikalie er svakt bundet til jordpartikler, kan den være tilgjengelig for opptak i organismer. Er bindingen til jord sterkere, er kjemikalien derimot mindre biotilgjengelig. Hvis et stoff ikke er tilgjengelig for opptak i organismer, vil det heller ikke virke giftig. I ulike prosjekter utvikler vi metoder til å anslå biotilgjengelighet av miljøgifter for ulike jordlevende organismer og studerer sammenhengen mellom binding, biotilgjengelighet og giftighet.

Beskytte populasjoner av organismer i jord
Når vi studerer giftighet av kjemikalier i jord, er vi først og fremst opptatt av å beskytte populasjoner av organismer i jord, dvs. vi er ikke opptatt av å beskytte enkeltindivider. Effekter på populasjoner av organismer studerer vi ved å måle når kjemikalier virker dødelig for organismer (akutt toksisitet), når de svekker reproduksjonsevnen og når de virker negativ på organismens vekst (kronisk toksisitet). For planter måler vi spireevnen av plantefrø og vekst av planter. Effekter for mikroorganismer måler vi ved å studere hemming av mikrobiell aktivitet, f.eks. omsetning av ammonium.

Biomagnifisering
Kjemikalier som er fettløslige og brytes svært langsomt ned i naturen (f.eks. PCBs, DDT, klorerte dioksiner), har en tendens til å anrikes gjennom næringskjeden. Denne prosessen kalles biomagnifisering. Anrikningingen i næringskjeden skjer ved at organismer og planter blir spist av høyerestående organismer og at konsentrasjonen av miljøgiften øker jo høyere organismen står i næringskjeden. Organismer som isbjørn, rev og kongeørn står på toppen av næringskjeden og konsentrasjonen av disse miljøgifter er høyest i disse organismene.