NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Kildesporing - erosjon og næringsstoffavrenning
Kildesporing ved hjelp av enkelte stoffer kan være en nyttig teknikk for enklere å kunne identifisere kildene til avrenningen. Bioforsk Jord og miljø forsker på ulike stoffer og muligheten for å bruke disse under norske forhold. Naturlige radioaktive isotoper av Beryllium, bly og Cesium er brukt for å spore erosjon, nitrogen og oksygen isotoper kan spore nitrogenkilder i nedbørfelt og dessuten har vi brukt oksygen og hydrogen isotoper for å spore hydrologiske prosesser.

Kildesporing ved hjelp av enkelte stoffer kan være en nyttig teknikk for enklere å kunne identifisere kildene til avrenningen. Bioforsk Jord og miljø forsker på ulike stoffer og muligheten for å bruke disse under norske forhold. Naturlige radioaktive isotoper av Beryllium, bly og Cesium er brukt for å spore erosjon, nitrogen og oksygen isotoper kan spore nitrogenkilder i nedbørfelt og dessuten har vi brukt oksygen og hydrogen isotoper for å spore hydrologiske prosesser.

Erosjon (BE-7, Pb-210 og Cs-137)
De naturlige radionuklidene Be-7, Pb-210 og Cs-137 har ulike egenskaper med hensyn til halveringstid og nedtrenging i jorden. De ble sammen brukt til å spore opprinnelsen til sediment som måles i bekker og elver. Be-7 bindes raskt og sterkt til jord og halveringstiden for Be-7 er 53 dager. Det finnes derfor kun i de aller øverste jordlagene (få millimeter). Pb-210 og Cs-137 har mye lenger halveringstid og får dermed tid til transport nedover i jordprofilet. Erosjon av det øverste jordlag har vist et høyere Be-7-innhold enn tilsvarende erosjon i dypere jordlag bl.a. utrasing i bekken. Dette er grunnlaget for å spore om erosjonskildene er på overflaten (f.eks. flate, rilleerosjon) eller i undergrunnsjord (f.eks. bekkeskråninger, rundt kummer, fureerosjon).

Nitrogen (Nitrogen- og oksygenisotoper)
Det er relativt nylig etablert metoder for å analysere forholdet mellom de stabile isotopene N-15: -14N og O-18:O-16 i nitrat, og flere utenlandske studier har vist at disse isotopforholdene kan benyttes til å spore ulike kilder til nitratforurensning i vann. For å undersøke anvendbarheten av metoden under norske forhold har Bioforsk Jord og miljø i samarbeid med NIVA i 2003 og 2004 analysert isotopforhold på i alt 9 bekkestasjoner i jordbruksfeltene Mørdre på Romerike og Skuterud i Ås kommune. Analysene viste at det var mulig å skille mellom markslagstypene skog og jordbruk, dessuten hadde bekkene i Mørdre jevnt over hadde noe høyere dN-15 verdier enn Skuterud. Dette indikerer at Mørdrefeltet er noe mer påvirket av husdyrgjødsel og eventuelt også punktkilder enn Skuterud. På nedbørfeltnivå er disse analysene imidlertid delvis påvirket av andre faktorer, f.eks. variasjon i klima, vannføring/dreneringsveier, samt mikrobiell aktivitet og plantenes utvikling gjennom vekstsesongen og signalene forholdsvis usikre. Metoden egner seg i forbindelse med studier av enkeltprosesser eller transportmekanismer for nitrat under kontrollerte feltforhold (se eksempel fra nitrogenfjerning i fangdammer nedenfor).

Hydrologiske prosesser (Oksygen- og hydrogenisotoper)
Innholdet av de stabile isotopene O-18 og H-2, samt isotopen H-3 og geokjemiske komponenter ble undersøkt i bekkevann, nedbør, myrvann, innsjøvann, grunnvann og snø i små skogsnedbørfelt. Utprøvingen viste at isotopene O-18 og H-2 er egnet for hydrologiske prosesstudier i små nedbørfelt hvor vannets oppholdstid er begrenset. I slike nedbørfelt kan innholdet av O-18 og H-2 gi verdifull kunnskap om avløpsdannelse og strømningsmønstre, og på denne måten gi hydrokjemisk informasjon som avspeiler vannets strømningsveier.