Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1432 ÅS
Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)
Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen
Nettredaktør:
Marianne Mork
Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.
Alger er den dominerende plantegruppen i havet og kan deles inni to grupper. Mikroalger er encellede eller de danner enkle kolonier som svever fritt i vannet, mens makroalger er flercellede og er festet til bunnen. Makroalgene er derfor godt synlige, mens de største mikroalgene bare så vidt kan skjelnes med det blotte øyet. Store mengder mikroalger gir derimot misfarging av vannet.
| Innsamling av tang. Foto: Cèline Rebours |
Felles for algene er at de utfører primærproduksjonen i havet gjennom fotosyntesen. Planktonalgene står for primærproduksjonen i de frie vannmassene, mens benthosalger, som er fastsittende, utfører både primærproduksjon og gir beskyttelse for dyr og planter fra strandsonen og utover.
Mikroalgene, fytoplankton eller planktonalger
- kan ytterligere deles i to grupper etter levemåte. Den største gruppen planktonalger finnes fritt i vannet (sjø eller fersk), mens enkelte arter er festet til bunnen (eller på makroalger, dyr, våt vegg...).
Mikroalger er en variert kilde som kan brukes i fôr og har potensial både som fornybar energikilde, ernæring for mennesker eller dyr og for bioaktive stoffer til produksjon av farmasøytika og industriråstoff. Produkter fra mikroalger kan brukes i akvakultur, jordbruk eller vannrensing. Som et eksempel samarbeider nå Bioforsk Nord Bodø med Lofilab AS om prosjektet som bruker alger som fôr under økologisk akvakultur.
Makroalgene, eller benthosalger
- er det som vi kjenner som tang og tare og andre store alger langs kysten. Norge har med sin lange og varierte kyst en rik makroalgeflora. Langs kysten er det stortare (Laminaria hyperborea), som danner tareskogen. Makroalgene er dominerende i grunne kystfarvann ned til 10-30 m dyp. Tang og tareskogen er en viktig ressurs som binder enorme mengde CO2. Samtidig er 90 prosent av sukkertaren borte på grunn av klimaendring og 56 algearter er i dag på Rødlisten i Norge.
Den europeisk industrielle utnyttelse av makroalger har forandret seg over de siste to hundre år, fra produksjon av lut/soda til jod og videre til organisk ekstrakter som fykokolloider (alginat, carrageenaner og agar). Norsk alginatindustri er i dag største i Europa. De startet med håndskåret fingertare (Laminaria digitata) som råstoff, mekanisert høsting av stortare (L. hyperborea) startet i 1964, i perioden 1972 til 1994 ble også grisetang (Ascophyllum nodosum) brukt som alginatråstoff. I dag benyttes hovedsakelig stortare (L. hyperborea) fra norskekysten som råstoff for Norges alginatindustri.
Likevel blir bare en liten del, mindre enn 1% av verdens ressurser utnyttet ved regelmessig høsting. Den globale utnyttelse er ennå dominert av bruken som mat for mennesker og mer av 75 prosent av makroalgenes biomasse kommer fra akvakultur og 73 prosent har produsert i Kina.
