NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Hydroteknikk i jordbrukslandskapet
Jordas dreneringstilstand er en av de viktigste faktorene for driftsforholdene og avlingsnivået på dyrka jord i Norge. Hydrotekniske tiltak i landbruket kan være dreneringstiltak med grøfter, kanaler, rørledninger og kummer. Det kan også være demninger, terskler og dammer, med heving eller senking av grunnvannsstanden. I tillegg til drenering kommer anlegg for kunstig vanning under definisjonen hydroteknikk.

Bioforsk Jord og Miljø har flere forskere med lang erfaring innen hydroteknikk og utfører en lang rekke oppdrag knyttet til hydroteknikk i landbruket:

  • Planleggeroppdrag - Vurdering av arealets egnethet, valg av metode, teknisk utforming, erosjonssikring og dimensjonering
  • Konsulentoppdrag og konsekvensutredning - Vurdering av miljøeffekter, avrenning, erosjonsfare, risikovurdering flom, konsekvensutredning ved oppdyrking eller ved inngrep i jordbrukslandskap
  • Opplæringsvirksomhet - Internettkurs for planleggere av hydrotekniske tiltak
  • Kursvirksomhet for bønder og planleggere i drenering
  • Forskningsoppgaver - Utprøving av løsninger, testing nye materialer og utstyr, strømning av vann i jord generelt.

 

Drenering/profilering
Aktiviteten innen større dreneringsprosjekter har vært liten de siste tiårene, kanskje mye på bakgrunn av at den offentlige medfinansieringen har falt bort. Det har derfor vært lite aktivitet på tørrleggingsprosjekter. Unntaket har vært profilering av myr, en metode som ble utviklet på åttitallet, og som fikk stor utbredelse på nittitallet, særlig i Nord-Norge.

Restaurering av anlegg
Mange av de prosjektene Bioforsk har hatt innen hydroteknikk de siste årene har vært knyttet til restaurering av anlegg. Etter de store investeringene som ble gjort i hydrotekniske anlegg for 20-30 år siden begynner behovet vedlikehold å melde seg for fullt. Det vil være snakk om oppgradering av anlegg, og analyse av svakheter i de løsninger som har vært benyttet tidligere.

Gjenåpning av bekker
Gjenåpning av bekker som har vært lukket er aktuelt, og oppdemming av tidligere drenerte områder for å få tilbake våtmarker. I tillegg vil en ha større fokus nå på biologisk mangfold, forurensingsbegrensning og erosjonskontroll.