Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Biologiske toaletter
Slik fungerer biologiske toaletter:

Vann fordampes - fast avfall blir til kompost
Prinsippet for biologiske klosetter er enkelt: Fuktigheten (urin) fordampes og det faste avfallet (avføring og papir) brytes ned til kompost. Biologiske klosetter bruker ikke vann og skal heller ikke kobles til offentlig kloakk. Mange biologiske klosetter krever strøm.

Kapasitet
Et biologisk klosett er et behandlingsanlegg for avfall. Det har derfor en bestemt kapasitet, som vanligvis begrenses av evnen til å fordampe fuktighet. Brukes klosettet av flere personer enn det har kapasitet for kan det oppstå problemer, spesielt med for mye fuktighet. For å øke kapasiteten har en del klosetter varmeelement og vifte og eventuelt omrører for det faste avfallet.

Avfallet forsvinner ut ventilasjonsrøret
Alle biologiske klosetter ventileres gjennom et ventilasjonsrør. Ventilasjonen er viktig for å transportere

  • vanndamp fra fordamping av urin
  • karbondioksid (CO2, kullsyre) som dannes gjennom nedbrytningen av det faste avfallet
  • lukt

ut av klosettet. Det skal alltid være et svakt undertrykk i selve klosettet, forårsaket av naturlig trekk i ventilasjonsrøret eller viften som suger luft ut av klosettet. Dette fører til at det trekkes luft ned gjennom klosettsetet. Riktig ventilasjon kan kontrolleres ved å se om røyk trekker ned i klosettet. På et biologisk klosett som er riktig installert er det mindre lukt på toalettrommet enn på et vanlig vannklosett. Feil i ventilasjonen er en av de vanligste grunnene til problemer med en biodo.

Stell av biologiske klosetteter
Skal biodoen fungere tilfredsstillende må biodoen ha noe ettersyn og stell. Krav til stell og vedlikehold varierer med de forskjellige typene klosetter og hvor mye de brukes. Alle klosetter må tømmes for kompost en gang i mellom. Volumet av komposten er lite og den kan brukes på egen tomt. For å få en bedre kompostkvalitet og å unngå luktulemper er det en fordel å sette til strukturmateriale (Torvstrø, bark, oppmalt hageavfall etc.).



Hvorfor biologisk toalett?


  • Klosettet plasseres inne i hytta/huset, en slipper å gå ut i regn og kulde
  • Det er avløpsfritt og bruker ikke vann
  • Det forårsaker ikke forurensing
  • Mange kommuner krever bruk av avløpsfrie klosetter ved bygging av hytter i spredt bebyggelse

Fra WC kommer:

  • 80 000 liter vann pr. familie og år
  • 90% av nitrogenutslippet 
  • 60% av fosforutslippet
  • 75% av utslippet av organisk stoff

Et biologisk klosett er en enkel måte å hindre forurensing av vann og vassdrag.



Hvilke typer finnes?

Bruksområde: hytte og helårshus
Det er to bruksområder for biologiske klosetter. I hytter brukes klosettet periodisk (mindre enn 60 døgn pr. år). I helårshus er bruken sammenhengende. De aller fleste biologiske klosetter er konstruert for hyttebruk.

Med og uten strøm
For å øke fordampingen har en del klosetter elektrisk varmeelement og ventilasjonsvifte. Klosetter med elektrisk tilkobling anbefales, fordi kapasiteten er betydelig høyre kapasitet. En elektrisk vifte (evt. drevet av solcelle) sikrer god ventilasjon i klosettet slik at lukt inne unngås. Klosetter for helårshus krever elektrisk tilkopling.

Små og store klosetter
Klosettene deles i to grupper etter størrelsen. Små klosetter står i sin helhet i toalettrommet. Store klosetter har toalettstolen i toalettrommet, mens nedbrytningsbeholderen enten står under gulv (evt. i kjeller) eller ut gjennom vegg

Fordelen med små klosetter er at de er lettere å frakte og installeringen er enklere. Ulempen ligger først og fremst i at de har mindre kapasitet. Overbelastes et lite klosett og ved at at det tilføres mer veske enn det som fordampes, oversvømmes klosettet. Dersom toalettet ikke tømmes for overskuddsveske, eller at vesken tørkes opp over tid, vil en svart og illeluktende væske renne ut på gulvet når toalettet åpnes.

Store klosetter krever vanligvis plass under hytta eller i kjeller. De krever også mer omfattende bygningstekniske endringer. Dette gjelder særlig de som stikker ut gjennom yttervegg. Fordelen med de store klosettene er at de vanligvis har større kapasitet, er mindre ømfintlige for variasjoner i belastningen og blir de overbelastet med væske renner denne ut på bakken (eller i eget "nødoverløp" til en steinsatt grop eller lignende) hvor den skaper lite problem.

Belastes klosettet med mer en 2-3 personer bør en normalt velge et stort klosett.

Små klosetter
For å få en hurtigere nedbrytning og fordamping har de små klosetter ofte et blandeverk for avfallet. Blandeverket drives enten manuelt eller med en elektromotor. Fordampningen økes vesentlig om toalettet har elektrisk vifte og varmeelement. Små klosetter må tømmes relativt ofte,
1-2 ganger pr. måned når de er i bruk.

Store klosetter
Noen store klosetter for hytter behøver ikke strøm. Kapasiteten (fordampingen av fuktighet) er da sterkt klimaavhengig og ofte lav. Klosettene er utstyrt med et "nødoverløp'" hvor eventuell overskuddsfuktighet kan  renne ut. Overskuddsfuktigheten må enten samles opp og helles over komposten eller ledes til et lite jordfilter eller lignende hvor den dreneres ned i jordsmonnet. Store klosetter med strøm har høy kapasitet, slik at all fuktigheten vanligvis fordampes. Har en strøm på hytta anbefales klosett med elektrisk tilkopling. Store klosetter tømmes med en hyppighet fra hver 4 måneder eller en gang pr.  år eller sjeldnere, avhengig av bruk og belastning.



Miljømerking av biodoer

Det er sterkt varierende erfaringer med biologiske klosetter. Noen fungerer meget bra, mens andre fungerer dårligere eller de fungerer knapt nok i det hele tatt. Informasjonen produsentene gir om kapasitet etc. viser seg i noen tilfeller slett ikke å holde stikk. For å få en objektiv vurdering av biologiske klosetter ble det rundt 1980 startet en ordning med kvalitetsmerking av biologiske klosetter. Til å begynne med skjedde testen i regi av Statens forurensingstilsyn, med Jordforsk (nå Bioforsk Jord og miljø) som utøvende testlaboratorium. Fra 1995 overtok Nordisk Miljømerking ansvaret for testordningen, som fikk nordisk gyldighet. Fortsatt er Bioforsk Jord og miljø utøvende testlaboratorium.

I testen undersøkes og settes det krav til bl.a. materialbruk, konstruksjon og holdbarhet, kapasitet , kompost, bruksegenskaper og monterings-, installasjons- og bruksanvisning. Bare klosetter som har kapasitet til å behandle avfallet fra minst fire personer kan bli kvalitetsmerket.

Ved å velge et miljømerket biologiske klosett får du en god sikkerhet for at du kjøper et klosett som holder det som blir lovet. Merk likevel at det må installeres og brukes riktig for at du skal få et godt resultat.



Hvordan velge biodo?

Følgende punkter bør vurderes før en velger biodo:

  • Skal den brukes for helårshus eller hytte? For helårshus er det bare Snurredassen Boligmodell som har tilstrekkelig kapasitet. Velger en biologisk klosett for helårshus må en være godt motivert og innstilt på å ha et behandlingsanlegg i huset som krever noe ettersyn og stell.
  • Pass på at det er tilstrekkelig kapasitet på klosettet. Kapasiteten oppgis som antall personer som kan bruke klosettet ved vanlig hyttebruk. Leverandørene overdriver ofte kapasiteten.
  • Små klosetter er greie å frakte og installere, men har begrenset kapasitet og er følsomme for overbelastninger av urin, f. eks. weekend besøk. Blir de overbelastet risikerer en "oversvømmelse" på toalettrommet. Brukes klosettet av mer enn et par - tre personer bør en velge et stort klosett.
  • Er det plass til et stort klosett? Store klosetter monteres enten under gulv eller gjennom vegg, eller begge deler. Det må også være plass for å komme til klosettet for tømming og vedlikehold. Sjekk hvordan gjennomføringen gjennom vegg skal være. Det kan ofte være plundrete.
  • Har du strøm bør du velge et klosett med strøm. I disse klosettene er det et varmeelement som øker fordampingen og en elektrisk vifte som hjelper på ventilasjonen. Har du ikke strøm, men solcellepanel eller annen lavvolt strøm, bør du velge klosett med en lavvolt vifte for å hjelpe på ventilasjonen.
  • Velg et miljømerket klosett - det har vært gjennom en kvalitetstest.


Hva sier kommunen?

Dersom det legges inn vann i huset eller hytta vil kommunen sett krav til rensing av utslippet iht. Forskrifter om utslipp fra mindre avløpsanlegg av 12.4.2000. Ved å bruke biologisk klosett, som i utgangspunktet fjerner en stor andel av forurensningene, blir rensingen av det resterende vannet (gråvannet) enklere og billigere. Vanligvis vil kommunen stille seg positivt til dette.

Skal du bygge om eller bygge nytt uten å legge inn vann, setter kommunen vanligvis ikke krav til klosettløsning, men vil neppe sette seg i mot at det installeres biologisk klosett. Skal du legge inn biologisk klosett vil noen kommuner pålegge å installere et Svanemerket klosett.

Kontakt teknisk etat i kommunen for mer informasjon.


 

Tips ved installering

Med alle biologiske klosetter skal det følge en utfyllende monterings- og installasjonsanvisning. Følg den nøye.

Her er noen generelle tips:

  • Ventilasjonen fra klosettet er svært viktig. Luft skal trekkes ned toalettsetet og komme ut over tak gjennom ventilasjonsrøret. Er det utettheter i skjøter og overganger kan luftstrømmen reduseres eller kortsluttes helt. Det kjenner du fort inne! Noen biologisk klosetter trekker luft inn også andre steder enn gjennom setet. Pass på at lufttilførselen ikke hindres.
  • Unngå konkurrerende trekk. Dersom du ikke har vifte i ventilasjonsrøret er ventilasjonen ekstra utsatt. Er det en peis i naborommet risikerer du at trekken fra peisen "utkonkurrerer" trekken fra biodoen, og luft trekkes opp gjennom toalettsetet (sjekkes med røyk)  Også det vil du merke på toalettrommet! Sørg for å ha tette dører mellom stue med peis og toalettrommet og at det er tilstrekkelig frisklufttilførsel til toalettrommet. 
    På toalettrommet kan du gjerne ha en ventil, men den må stå nede ved gulvet, ikke oppe på veggen (som er vanlig). Står den oppe på veggen og rommet er oppvarmet risikerer du at varmluften går ut gjennom ventilen, skaper undertrykk i rommet og luft trekkes opp gjennom toalettsetet.
  • Ventilasjonsrøret skal isoleres i kalde rom (for eksempel loft) og over tak. Dersom det ikke isoleres vil vannet i den fuktige luften fra klosettet kondensere og renne tilbake. I verste fall, dersom det er veldig kaldt ute, vil ventilasjonsrøret kunne fryse helt igjen. Også dette vil du lukte inne!
  • Unngå bend på  ventilasjonsrøret. Eventuelle bend må ikke overstige 45 °. Bruk to bend á 45 ° i stedet for ett på 90 °.
  • Før opp ventilasjonsøret ved mønet og la det gå minimum en halv meter over mønet. Går ventilasjonsrøret opp gjennom taket ved yttervegg skal røret  være så høyt at det er minst 3 meter i horisontal retning fra enden av ventilasjonsrøret til taket. Tilsvarende røyken fra en peis eller ovn, kan lukten fra en biodo "slå ned". Legg merke til at alle piper ender godt over mønet for å unngå røyknedslag. Gjør det samme med ventilasjonsrøret fra biodoen. 
  • Monter klosettet slik at du lett kommer til for å tømme det og drive annet vedlikehold (for eksempel skifter vifte). Pass på at du får trukket ut tømmeskuffen på et lite klosett og at det er tilstrekkelig åpning i grunnmuren for å komme til tømmeluken på et stort klosett.
  • Fundamenteringen for store klosetter må være riktig gjort. Nedbrytningsbeholderen kan, når den blir fylt opp, bli meget tung. Dersom fundamenteringen er for svak kan nedbrytningsbeholderen sige. Da vil ventilasjonsrøret og eventuelt også nedføringsrøret glippe ut av muffene og ventilasjonen stanser.
  • Dersom hele eller deler av et stort biologisk klosett med elektrisk oppvarming står i et kaldt rom eller i friluft, må det isoleres. Det bør bygges en isolert kasse rundt nedbrytningsbeholdere som stikker ut gjennom vegg. Det må også isoleres under nedbrytningsbeholderen.

    Eksempler på montering av store klosetter under gulv, gjennom vegg eller både gjennom vegg og gulv. Å lage et hull til nedføringsrøret fra toalettsetet er relativt enkelt. Skal klosettet monteres gjennom vegg og gulv kan monteringen bli vesentlig mer komplisert.


Tips for stell og vedlikehold

Oppstart av klosettet
Når klosettet er nytt, eller etter tømming, må klosettet klargjøres. I små klosetter fylles det på strukturmateriale iht. bruksanvisningen. På store klosetter dekkes bunnen av kammeret med strukturmateriale eller matjord. Dette sikrer lufttilgang til de nedre delene av avfallet og hindrer at det fester seg til bunnen av klosettet.

Dette kan du ha i klosettet
Du kan med fordel å ha litt kjøkkenavfall i doen. Det gir en bedre struktur på komposten. Det er særlig aktuelt å ha matavfall i store klosetter som har stor kapasitet for fast avfall. Ha gjerne i:

  • Potetskrell
  • Rester av grønnsaker og frukt
  • Kaffefiltre
  • Annet nedbrytbart organisk materiale

Dette skal du ikke ha i klosettet:

  • Ikke slå ut skurebøtta i biodoen
  • Plast
  • Metaller
  • Kjemikalier
  • Annet giftig eller ikke-nedbrytbart materiale

Strukturmateriale - blanding av avfallet
For å få en bedre kompost er det en fordel å sette til strukturmateriale, som torvstrø, bark, sagflis etc. Funksjonen til strukturmaterialet er å gjøre avfallet luftig slik at nedbrytningen går fortere, luktulemper reduseres og komposten får en bedre struktur. I små klosetter med mekanisk omrører er det helt nødvendig å sette til strukturmateriale. Her er kravene til strukturmateriale høye. Det bør være bark av en spesiell partikkelstørrelse for å få en passe porøs masse som omrøreren kan håndtere. På store klosetter er typen strukturmateriale ikke så viktig, en kan ta det en har for hånden.

Har man en hytte med et stort bioklosett som brukes sesongmessig (f. eks. om sommeren) er det en fordel å dekke til det faste avfallet med fuktig strukturmateriale eller jord når brukssesongen er ferdig. Det gjør at papir, som ofte blir liggende på overflaten, blir dekket og fuktet og derved brytes ned.

På alle små, og noen store, klosetter er det en mekanisk omrører som blander avfallet. Komposten blir da meget homogen og av høy kvalitet. På store klosetter, særlig de av skråbunnstypen, er det en fordel å blande avfallet med et greip, f.eks. om våren før brukssesongen.

Forberedelse for vinteren
Om vinteren fryser ofte avfallet i store klosetter. Det er derfor viktig før vintersesongen å rake ned toppen av avfallet på skråbunnsmodeller og snurre til et nytt kammer på Snurredassen/TODO, slik at det er plass til mer fast avfall.

Enkelt typer av små klosetter bør tømmes helt når en forlater hytta om vinteren) og det er fare for frost i toalettrommet (se bruksanvisning for ditt toalett). Dersom avfallet er frosset og en setter på strømmen kan omrøreren skades.

Insekter
Dersom du får problemer med innsekter kan du bruke vanlig insektspray. Det har ingen betydning for nedbrytningsprosessen. Du kan også bruke "insekt-strips", små "plastbiter" som er impregnert med innsektsmiddel, som henges i luftinntaket.

Rengjøring
Rengjør toalettskålen med vann, såpe og børste. Vanlig rengjøringsmidler skader ikke nedbrytningsprosessen.

Tømming og bruk av kompost
Toalettet må tømmes for kompost en gang i mellom, fra hver 2. uke for små klosetter som brukes mye til en gang pr. år eller sjeldnere på store klosetter. Komposten bør etterkomposteres, f.eks. sammen med hagekompost minst noen måneder før bruk. Komposten kan brukes som gjødsel/jordforbedringsmiddel på egen tomt. Merk at slik kompost ofte kan være kraftig, og at den bør blandes med jord eller hagekompost for å unngå sviskader.


Feilretting

Problem

Symptom / årsak

Løsning

 

Lukt inne
Sjekk med røyk 
at det trekker luft ned i toalettet

Ventilasjonsrøret er tett pga. is.

Isoler ventilasjonsrøret i kalde soner og over tak. 

Kompostbeholderen er seget og nedføringsrør og/eller ventilasjons-rør har glidd ut av muffen de satt i

Dytt ventilasjonsrør og nedføringsrør inn i sine muffer og sjekk at det er tett. 

Konkurrerende trekk fra peis/oven, lufteluke montert oppe på veggen el.
(spesielt på biologiske klosetter uten elektrisk vifte)

Prøv å tette dører mellom toalettet og peisen/ovnen. 
Steng ventilasjonsluke oppe på veggen. 
Monter ventilasjonsluke nede ved gulvet i toalettrommet. 
Monter elektrisk vifte.

 

Lukt av varm urin fra små klosetter

Sett til strukturmateriale. 
Begrens urinmengden til klosettet.

 

Viften er stoppet eller tettet igjen med insekter etc.

Sjekk at viften går. Rens eventuelt opp i ventilasjonsrøret.

Lukt ute

Lukt slår ned fordi ventilasjonsrøret ikke går tilstrekkelig høyt over mønet

Forleng ventilasjonsrøret.

Lukt slår ned fordi det dannes luftvirvler bak store trær, fjellknauser el.

Prøv å forlenge eller flytte ventilasjonsrøret. 
Sag ned eventuelle høye trær som forårsake at vinden slår ned. 

Insekter

Mange fluer tiltrekkes av avfall for å legge sine egg

Bruk innsektsspray eller Vapona strip i luftinntaket på doen. 
Bland inn og dekke til avfallet med strukturmateriale på store klosetter.

Væskeoverskudd

Overbelastning - små klosetter

Tøm klosettet for overskuddsvæske.
Begrens urinmengden til klosettet. 
Sett til strukturmateriale (gjerne tørr torv) for å absorbere fuktighet.

Overbelastning - store klosetter

Isoler eventuelt nedbrytningsbeholderen. 
Sett til strukturmateriale (gjerne tørr torv) for å absorbere fuktighet. 
Samle opp overskuddsvæsken og hell den tilbake over komposten. Alternativt led overskuddsvæsken til grunnen.

Varmeelement eller vifte er defekt

Sjekk om viften går og det er varme på varmeelementet, skift om nødvendig.

Saltbelegg (Snurredassen, TODO, m. fl.)

Skyll ut saltbelegget i bunnen av nedbrytningsbeholderen.

Kompost

Uhomogen - mye papir

Dekk til avfallet med fuktig strukturmateriale eller jord ved brukssesongens slutt eller når kammer er fullt. 
Bruk godt med strukturmateriale, bland avfallet. 
Etterkomposter sammen med hageavfall.

Komposten er svart, våt og illeluktende.

Vend avfallet og bland inn strukturmateriale. 
Ha i mer strukturmateriale når toalettet brukes. 

Tørr, ikke nedbrutt kompost.

Dekk til med godt fuktet strukturmateriale. Bland. Vann komposten. Tørr kompost trekker dårlig vann, så det bør vannes flere ganger med små mengder vann. 
Dekk til avfallet med fuktig strukturmateriale eller jord ved brukssesongens slutt eller når kammer er fullt. 

 

Andre avløpsfrie klosetter

Utedo
I mange tilfeller kan den gamle utedoen gjøre god nytte. Dersom en passer på å bygge utedoen slik at det ikke blir tilsig til vannkilder vil en utedo neppe medføre miljøulemper. Det bør være et jordlag på minst en halv meter ned til grunnvann eller til fjell. Er jorda veldig sandholdig bør avstanden være større. Ved å montere et ventilasjonsrør, eventuelt med vifte, kan en vesentlig reduser luktulempene fra doen. 

Innpakkings- og frysetoaletter
Innpakkings- og frysetoaletter er beregnet for å "lagre" avfallet uten luktulemper for brukeren. Slike løsninger kan bare brukes dersom kommunen har mottaksapparat for avfallet eller lokal kompostering godtas.

Forbrenningstoaletter
I forbrenningstoalettet forbrennes avfallet ved hjelp av strøm. Før en benytter toalettet legges det i en skål av papp el. for å unngå at avfallet fester seg til toalettetskålen. Når en er ferdig startes forbrenningssyklusen, og fuktigheten fordampes og det faste avfallet forbrennes til aske. Asken kan spres på egen tomt. Det kan oppstå lukt ute under forbrenningsprosessen.