Bioforsk Midt-Norge har lang erfaring med eksperimentell forsking, og bruk av statistiske metodar. For å møte nye kunnskapsutfordringar er senteret i ferd med å byggje opp kompetanse også innanfor bruk av livslaupsanalysar og modellering i GIS.

Forskinga er i stadig oftare organisert i interne forskargrupper som også samarbeider med eksterne FoU-miljø. Men framleis kan ei rekkje oppgåver utførast av enkeltforskarar. Konseptuelle løysningar er likevel viktige for å kunna nå både djupt og breitt nok i høve til ein del sentrale FoU-tema for forskingssenteret:

• Rett bruk av artar og sortar, og optimale dyrkingstekniske løysingar for å sikre landbruket best mogleg lønsemd i grovfôrbaserte husdyrproduksjonar.
• Kunnskap om samanhengar mellom landbruksproduksjon og viktige verdiar i kulturlandskapet
• Produksjon av offentlege gode og økosystemtenester i landbruket.
• Dynamikken i og betydinga av viktige utviklingsprosessar som gjengroing, intensivering av landbruksproduksjonen, endring av produksjonssystema i landbruket, og andre utviklingstrekk i høve til biologisk mangfald.
• Plantevekst og kvalitet i høve til klima og klimaendringar. Verknader på framtidig planteproduksjon i inn- og utmark.
• Innovasjonar i planteproduksjonen, planter til bioenergiformål, dyrkingsteknikk og sortsprøving i fôrvekstar, potet, jordbær og bringebær.

Kvithamar var i mange år den viktigaste stasjonen for planteforedling i Planteforsk. I dag er GRAMINORs sortsutvikling i bygg i stor grad lokalisert til Trøndelag, med betydeleg samarbeid med Bioforsk Midt-Norge. Dei seinare åra har det vore lagt stor vekt på utvikling av nye sortar og dyrkingsteknikk som reduserer problema plantesjukdommar, og som tilfredsstiller kraftfôrindustriens krav til råstoffkvalitet.